– Nei, Norge kommer ikke til å sette et mål om 90 prosent i 2040. Vi har satt vårt mål om at i 2050 skal vi være på 90–95 prosent, sier Sandvik til NTB.

I motsetning til EU, som har tatt mål av seg til å være et netto nullutslippssamfunn i 2050, skal Norge bli et lavutslippssamfunn, sier han.

– Det er det som er vårt mål i Norge. Så må vi legge en plan for å komme dit.

I februar foreslo EU-kommisjonen det ambisiøse klimamålet om å kutte 90 prosent av utslippene innen 2040.

Saken lå på bordet da klima- og miljøministrene i EUs 27 medlemsland møttes tirsdag. Men etter det NTB har fått opplyst, er det bare sju–åtte land som så langt gir tommel opp.

For Norge er det viktig hva EU bestemmer seg for, understreker Sandvik.

– Det er helt åpenbart. Vi er opptatt av at EU skal ha et ambisiøst mål. Vi tror det er viktig for forutsigbarheten, for omstillingskraften i næringslivet og så videre, sier han.

Tidligere har det nærmest vært hogd i stein at EU kommer til å lande på 90 prosent kutt i 2040.

– Men nå opplever vi at diskusjonen i EU er annerledes enn under den forrige kommisjonen. Så vi er spent på utfallet, sier Sandvik.

Den vikarierende klima- og miljøministeren var selv i Brussel tirsdag for, som det heter i en pressemelding fra regjeringen, å «fremme norske interesser» i en rekke saker.

Selv trekker Sandvik fram EUs direktiv for skog- og arealbruk, LULUCF, som er en del av klimaavtalen som Norge inngikk med EU i 2019. Nå skal avtalen oppdateres og kravene skjerpes – og Sandvik ser etter mulige tilpasninger.

– Vi har åpnet en prosess sammen med Efta om en ny periode i LULUCF, for at Norge skal komme bedre ut av skogsamarbeidet med EU, sier Sandvik.

Direktivet gir regler for hvordan CO2-opptak fra skog skal veies opp mot andre klimautslipp. Med andre ord: Går skogens opptak ned, må man kutte mer i andre sektorer.

Men måten EU har bestemt at dette skal regnes ut på, har slått særs uheldig ut for både Norge og andre skognasjoner i Europa.

Ut fra EUs regnestykke får Norge et underskudd på over 30 millioner tonn CO2-ekvivalenter fram til 2025.

– Det blir veldig tilfeldig. For Norge er referanseåret veldig feil. For andre er det klimaendringer som påvirker, og du får veldig store svingninger. Og det slår ut ekstra på de landene som har mye skog, sier Sandvik.

– Men du må jo være norgesmester i sjakk og orientering for å forstå alle klimamålene og dynamikken i dette regelverket, sukker han.

En måte å få et mindre minus i regnskapet på, er å stanse all hogst og bygging av hytter, hus og veier i skogsområder.

Men dét ble dråpen som fikk det til å renne over for Senterpartiets stortingsgruppe, som i fjor satte foten ned for at Norge skulle slutte seg til de nye kravene i LULUCF. Regjeringen har likevel åpnet for å ta inn regelverket.

Men det avhenger av at det kommer tilpasninger, sier Sandvik.

Nå kjemper Norge sammen med andre land for tekniske justeringer, både i det eksisterende LULUCF-regelverket og i det som er under revidering.

– Vi har hatt kontakt med flere andre skogrike land i EU som er i samme situasjon, sier Sandvik og trekker fram blant annet Sverige, Finland, Frankrike, Slovakia og Tsjekkia.

– Hva er gehøret i EU for dette?

– Blant skoglandene er det selvsagt godt gehør. Men så får vi se hvordan det gehøret blir ellers, da, og hvordan utfallet blir for Norge.

 

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.