Vikebygd er et lite tettsted i Vindafjord kommune i Rogaland, 40 kilometer fra Haugesund. Helt siden 2019 har store selskaper turnert med planer om å bygge en gigantisk næringspark for havvind i et uberørt naturområde. Det ble som alltid lokket med både skatteinntekter, arbeidsplasser og aktivitet, men skepsisen var stor, og nylig ble planene stemt ned av kommunen. Så får vi se om det blir den endelige sluttstreken, for her er det mye penger på spill.

Opprinnelig var det Kværner og Equinor som startet dette klimapolitisk inspirerte prosjektet i 2019. Da var planen å skipe flytende havvind-plattformer til Dommersnes for å montere utstyr, men tiden gikk og havvindeventyret tok ikke av. Tvert imot satte regjeringen Solberg full stopp for vindkraft-konsesjoner i 2019, siden folkeopprøret mot vindkraft truet Høyres makt og stortingstaburetter. Det var for lite og for sent, og paradoksalt nok valgte velgerne å stemme inn Støre som statsminister – som helt siden 2017 hadde lovet at «vi skal leve av å redde klimaet» gjennom bygging av bl.a. havvind.

Støre ga vindkraftindustrien en ny start

Noe av det første Støre gjorde, var å åpne for vindkraftkonsesjoner igjen i 2021. Og ikke bare dét: Regjeringen lanserte en gigantisk plan for å nær doble Norges kraftkapasitet med en enorm satsing på havvind, som vanlig uten noen kostnadsbegresning og uten risikovurdering. Hva vindkraft-industrien betaler Støre & co. for denne tjenesten, får Økokrim grave i, men det som er sikkert, er at det skapte en midlertidig boble av havvind-satsinger landet rundt. For dette var fremtiden.

Dermed ble det full fart for Dommersnes-prosjektet igjen i 2022, da Westcon skulle bygge havvindmøller der. Men først måtte området sprenges, planeres og tilrettelegges, og det var ikke småtteri som måtte gjøres: Minst ti millioner kubikkmeter stein måtte sprenges ut. Man beregnet sju års anleggstid med eget pukkverk på plassen, og inntil 500 i jobb på det mest intense, med brakkerigger til 200 ansatte. Ifølge Norconsult skulle de enorme mengdene pukk selges og eksporteres med skip, for pukk og fyllmasse er verdifullt, og siden norsk natur er vernet og ingen vil ha steinbrudd i nærheten, er det mangelvare. Det driver opp prisen, og hold den tanken.

Ferdig utbygd skulle Dommersnes industriområde produsere 24 enorme havvindmøller for oppimot 25 MW hvert år, uten at noen kunne redegjøre klart for hvor alt dette skulle komme fra. Anlegget ville trenge en 231,5 meter høy kran, og investeringene skulle bli på 1,1–2,25 milliarder kroner, for her manglet det ikke på «store visjoner og hårete mål». Et nytt aksjeselskap kalt Dommersnes AS ble opprettet i 2023, med delt eierskap mellom Westcom Yards og Vindafjord kommune, men så ble altså prosjektet stemt ned i Vindafjord kommune. Paradoksalt nok og samtidig logisk, fordi havvind-boblen allerede har punktert, og mye tydet på at dette aldri handlet om vindkaft. Det handlet om pukkstein.

Et mistenkelig jag etter å lage steinbrudd i klimaets navn

Prosjektet i Vindafjord er nemlig ikke det eneste prosjektet som skal starte opp med sprengstoff og salg av pukkstein. Historien rundt Dommersnes Industriområde er en blåkopi av saken rundt Sodevika i Lindesnes kommune, som jeg skrev om i fjor, og en tilsvarende sak i Fredrikstad, hvor Toftebergskogen skal ofres til fordel for en Viken Næringspark, noe som akkurat ble vedtatt av bystyret. Vi har også «spøkelsesparken» Frier Vest i Telemark, hvor et enormt naturområde er gjort klart for det grønne industrieventyret, men som ligger brakk.

Alle disse sakene har mange fellestrekk: Bak står relativt nyopprettede aksjeselskap. Kommuner har gjerne «investert» innbyggernes skattepenger i eventyret. Klimapolitikk blir brukt som brekkstang for tillatelser til naturrasering. De som står bak, ønsker klimatilskudd, og ikke minst ønsker aktørene å sprenge alt flatt og hente ut millioner av tonn stein, før det kanskje skal bygges industri. Men den industrien finnes bare i hodet på klimapolitikere med «store visjoner og hårete mål».

Hva som skjer etter at området er rasert, planert og millioner av tonn pukk er skipet til utlandet for hundrevis av millioner kroner i profitt til de private aktørene, er nemlig ikke garantert – og steinprofitørene bryr seg ikke. Målet er å få tillatelse til å åpne et steinbrudd i urørt natur – noe som naturligvis er helt utenkelig i natur-vernede Norge. Men når man kaller det «klimatiltak» og «næringspark for fremtidens grønne skifte», så får man ikke bare tillatelse, man får også offentlig støtte for å åpne steinbruddet. See?

Da kan det nyopprettede aksjeselskapet for «næringsparken» hente ut pukk og fyllmasse verd hundrevis av millioner i noen år før byggingen starter. Penger, arbeidsplasser, bonuser, utbytte og skatteinntekter flyter fritt i noen år, men hva skjer etterpå? Vel, et aksjeselskap kan når som helst melde om «endrede rammeforhold» når profitten er makset. Man kan bygge noe – eller man kan terminere selskapet, og le hele veien til banken. Poenget er at aktørene bak ikke kan tape. Næringspark eller ikke – who cares? Profitten er allerede i boks gjennom steinbruddet, takket være klimahysteriske politikere som tror på julenissen.

Klimapolitikken er en svindel- og korrupsjonsgenerator

Det er myndighetene som har ønsket denne farlige og spekulative utviklingen i næringslivet gjennom sin klimapolitikk, så alt er lovlig, og alle har ryggen fri. Genialt, Egon! Klimapolitikken har i praksis paralysert ærlig kapitalisme med grønn planøkonomi, og nå er det korrupsjon, svindel og grådighet som belønnes. Du finner oppskriften på å bli søkkrik på klimasvinder her.

Allerede da Støre lanserte sitt «Havvindeventyr» i 2021, så vi analytikere kortslutningene og farene som lå bak, særlig fordi all risikovurdering og økonomiske konsekvenser er fjernet fra samtlige offentlige papirer rundt «Det grønne skiftet». Det grønne skiftet døde allerede i 2022, og hele luftslottet kollapser. Og ta ikke bare mitt ord for det. Hør heller hva Teco 2030-sjef Tore Enger sier til E24:

– Vi har prøvd å hente penger som alle andre i det grønne skiftet, men folk rundt oss går konkurs overalt, både i Norge og Europa. Myndighetenes interesse for å være med å hjelpe litt, er ikke lenger til stede. Det er ikke mer vi kan klare å gjøre.

At Teco 2030 ville gå konk, påpekte jeg allerede i 2021. At det grønne skiftet vil kollapse, har jeg dokumentert her på Document.no gjennom snart ti år, som eneste riksavis i Norge. Jeg har til og med skrevet bøker om det, for noen er bedre på objektiv, nøktern og edru analyse enn andre. Kollapsen var og er uunngåelig: Den store energiomstillingen, samfunnsomveltningen og økonomiske revolusjonen Stortinget er dedikert til, har nemlig alltid vært teknologisk, fysisk, matematisk og økonomisk umulig. Ingen visjoner, hårete mål eller subsidier i verden kan oppheve matematikk, fysikk og økonomisk tyngdekraft.

Men de som styrer Norge, later fortsatt som om alt går strålende.

Er du lei av medier som ikke forteller deg alt? Støtt frie og uavhengige Document!