– Det ser ikke ut til å være noen grense for hvor langt man er villig til å gå for økonomisk vinnings skyld, på bekostning av dyrenes grunnleggende biologiske behov, mener professor Jan Raa.

Han advarer nå om at metanhemmere i dyrefôret kan ødelegge tarmfloraen hos både mennesker og dyr.

Myndigheter, forskere, EUs matsikkerhetsorgan og systemmedienes kommentatorer i inn- og utland beroliger befolkningen med at metanhemmere som Bovaer, fra biotek-firmaet DSM-Firmenich AG, ikke går over i melk og kjøtt.

– Når dumskap trumfer vitenskap, er alt mulig, skriver Aftenpostens Joachim Lund i artikkelen «Er melk plutselig blitt farlig?».

Ved et sammentreff ble Lunds sak publisert samme dag som Raa kom med sine vitenskapelige vurderinger på sin egen blogg.

Æresdoktoren fra Universitetet i Tromsø, der han var ansatt som professor i 16 år, er ikke beroliget.

– Ikke betryggende

Document har omtalt den kjemiske forbindelsen Bovaer i en rekke saker i det siste. Den tilsettes fôret til kyr i inn- og utland, angivelig for å forbedre fremtidens «klima».

– Stoffet er påvist i melk fra Bovaer-kyr, riktignok i lave konsentrasjoner. Forskere forteller at konsentrasjonen er så lav at den ikke har noen helsemessig betydning for mennesker som drikker melken. Det er ikke en betryggende forsikring. Grunnen er at Bovaer i konsentrasjoner langt under grensen for akutt toksisk virkning, utsetter tarm-mikrobiomet for et seleksjonspress som over tid vil gå ut over livsviktige og strikt anaerobe tarmbakterier, skriver Raa.

Det mikrobielle økosystemet i tykktarmen hos mennesker inneholder, på samme måte som hos kyr, metanproduserende, anaerobe bakterier.

Disse kan ifølge Raa bli utkonkurrert hvis livsgrunnlaget deres manipuleres. Dette kan igjen resultere i en svekket, eller i verste fall ødelagt, tarmflora (dysbiose), noe som disponerer for sykdom hos både oss mennesker og dyr.

Kommandør av St. Olavs Orden

Raa er professor i mikrobiologi, med doktorgrad i organisk kjemi, og kjenner dessuten biotek-feltet inngående. Han har vært styreformann i det børsnoterte firmaet Biotec Pharmacon ASA og forskningsdirektør i to nasjonale forskningsinstitutter (NIFES og NOFIMA).

I 2010 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sitt engasjement for norske biotek-bedrifter.

Interessen for dyr og planter har vært der hele livet. Han vokste opp på et småbruk. Raa studerte så realfag på Universitet i Bergen, med hovedvekt på kjemi, biokjemi og mikrobiologi.

Som om ikke dette skulle være nok, har han de siste årene befattet seg spesielt med spørsmål om stabilisering av det han kaller «det livsnødvendige økosystemet av mikrober i tarmen hos mennesker og dyr», for å forhindre sykdom.

Mine opplevelser med dyr og planter på småbruket der jeg vokste opp, og mine erfaringer som grønnsakdyrker i hele studietiden, ga meg den best tenkelige bakgrunnen for disse studiene. Den boklige lærdommen på universitetet passet som hånd i hanske til mine praktiske erfaringer.

I alle år har jeg studert biokjemiske mekanismer som ligger til grunn for planters og dyrs evne til å beskytte seg mot sykdom, en forskning som la grunnlaget for industriell produksjon av immunstimulerende naturprodukter som gir bredspektret infeksjonsbeskyttelse hos dyr og mennesker.

Da han og medarbeiderne hans for noen år siden oppdaget at bestemte stoffer i jordsmonnet stimulerer immunforsvaret, startet han bedriften EderaGen AS.

– Uoversiktlige konsekvenser

Raa forklarer at Bovaers kjemisk syntetiserte forbindelse 3-nitro-oksypropanol (3-NOP) hemmer et bakterielt enzym (methyl coenzym M reduktase) som frigjør metangass i vommen hos drøvtyggerne.

Vom-innholdet hos friske drøvtyggere er et luftfritt (anaerobt) økosystem med tusenvis av ulike mikrobearter som samvirker i en ekstremt kompleks gjæringsprosess (fermentering). I denne prosessen blir organisk stoff i fôret (f.eks. gras og halm) nedbrutt og omdannet til organiske syrer (maursyre, eddiksyre, propionsyre, smørsyre) som blir sugd opp i dyrekroppen og brukt i dyrets energiproduksjon. I tillegg til organiske syrer blir det produsert metangass (CH4) og hydrogengass (H2). [Disse] gassene […] må forsvinne fra vom-innholdet for at fermenteringsprosessen ikke skal stoppe opp. Drøvtyggerne har gjennom evolusjonen løst problemet med gassoverskudd i vomma ved hele tiden å rape opp gassen.

Når dyrene raper, forsvinner om lag 5–10 prosent av energien fra fôret ut i luften. Dette er biokjemisk uunngåelig i den strengt anaerobe gjæringsprosessen i dyrenes fordøyelsessystem.

Å hindre dannelsen av metangass ved hjelp av en naturfremmed, kjemisk substans som hemmer ett enkeltenzym, har derfor uoversiktlige konsekvenser for det som foregår i drøvtyggerkroppen – og for mennesker som spiser kjøtt og drikker melk fra drøvtyggere som får Bovaer-fôr. […]

Årsaken til at dyrene må rape opp disse gassene, er at det blir produsert hydrogenatomer i overskudd under fermenteringen. Dette overskuddet kvitter drøvtyggerne seg med når de raper opp metan (fire hydrogenatomer i ett metanmolekyl (CH4)) og hydrogengass (H2). Det er ikke overbevisende at det er «sikkert og effektivt» å kneble denne livsnødvendige prosessen.

Raa mener diskusjonen om klimamelken burde dreie seg om biologiske, mikrobiologiske og fysiologiske konsekvenser av å hemme dannelsen av metan. Det er ikke nok at stoffet er godkjent av myndighetene og at studier foreløpig ikke har vist at Bovaer gir skader.

– Det har tross alt vist seg mange ganger tidligere at godkjente kjemiske substanser produsert av legemiddelgiganter, ikke har vært «safe and effective», skriver professoren.

For at ikke fermenteringen skal stoppe opp når metanproduksjonen i vomma blir hemmet med Bovaer, er den biokjemiske «nødløsningen» for drøvtyggerne å øke produksjonen av hydrogengass og på den måten kvitte seg med hydrogen-overskuddet. Hydrogengass er ingen klimagass, men energien i gassen forsvinner i løse luften. Dette energitapet er større enn det det ville ha vært om vomma fortsatt fikk produsere metan uten Bovaer. Evolusjonen har «valgt» den mest energieffektive løsningen, mer metan og mindre hydrogengass. Det er derfor vanskelig å få det til å stemme at Bovaer fører til bedre fôrutnyttelse – som noen har hevdet.

Når metanproduksjonen blir hemmet av Bovaer, vil overskuddet av hydrogenatomer (H*) i vomma også bli kanalisert til økt produksjon av propionsyre. Mesteparten av propionsyren blir sugd opp i dyrekroppen, mens resten føres videre inn i tarmen. Kjenner man til konsekvensen av økt produksjon av propionsyre?

Propionsyre blir omsatt i leveren i en «kronglete» biokjemisk omvei, sammenlignet med eddiksyre, smørsyre og andre fettsyrer med likt antall (2, 4, 6, 8, 10 osv.) karbonatomer i molekylet. Propionsyren er en oddetalls fettsyre (3 karbonatomer), som brytes mye langsommere ned, og som har toksiske effekter på dyr.

Dette har jeg selv erfaring med fra den tiden vi prøvde å bruke propionsyre til konservering av våtfôr til laks. Laksen ble først «nevrotisk» og hyperaktiv, og etter hvert mistet den matlysten og ble syk. Fisken reagerte derimot ikke negativt på maursyre.

Nationens Hans Bårdsgård er blant kommentatorene som hoverer med at kjemiske stoffer i dyrefôret ikke er en ny oppfinnelse. Han nevner maursyre i silofôret spesielt, sannsynligvis uten kunnskaper om propionsyre og maursyrens forskjellige egenskaper.

Økt produksjon av propionsyre i det mikrobielle økosystemet i tarmen hos mennesker er forbundet med økt risiko for nevrologiske forstyrrelser, inkludert autisme. I modellstudier med forsøksdyr tilsettes propionsyre i drikkevannet for å framkalle autistisk adferd, og for å utløse angst-reaksjoner.

Det er selvfølgelig ikke dermed sagt at kalver som fødes av Bovaer-kuer, blir autistiske eller får andre nevrologiske forstyrrelser. Men advarselen er relevant. De som garanterer at bruken av Bovaer er trygg og sikker, beveger seg på usikker grunn når de ikke går i dybden om virkningen av propionsyre på det mikrobiologiske økosystemet i tarmen på husdyrene, og på mikrobiomet hos avkommet.

Økt produksjon av propionsyre som følge av Bovaer-tilsetning i fôret, er et sikkert tegn på at fermenteringsmønsteret har endret seg og at mikrobesammensetningen i vomma er blitt forandret, en form for dysbiose, med andre ord. Det er imidlertid blitt påstått at Bovaer ikke fører til forandring i mikrobe-sammensetningen i vomma – og heller ikke i dyrets tarmkanal. De som påstår dette, bør sette seg inn i mikrobiell økologi og i tillegg gi seg i kast med en nylig publisert oversiktsartikkel om saken.

Uansett hva man måtte mene, mikrobielle forandringer som medfører økt produksjon av propionsyre i tarmen hos mennesker (og dyr) er en form for dysbiose med skadelige konsekvenser.

Raa skriver at det er godt kjent at umettet fett i fôret reduserer metanproduksjonen hos kyrne, og at slike svingninger i metanproduksjonen som følge av endringer i fôrsammensetningen viser at den naturlige fermenteringsprosessen hos dyret justerer seg etter hva det spiser.

– Denne tilpasningen er ikke sammenlignbar med det som skjer når en enkeltreaksjon i dette komplekse økosystemet blir hemmet av en kjemikalie som Bovaer. Det er et stoff drøvtyggere aldri har kommet i kontakt med i naturen, skriver han.

– Bevisstheten hos både bønder og forbrukere når det gjelder økologi og dyrevelferd vil forhåpentlig etter hvert vokse seg så sterk at en idé av typen Bovaer i dyrefôr vil bli blir avvist som komplett meningsløs, uten hensyn til om Bovaer er «safe and effective» eller ikke for oss mennesker, avslutter professoren.

Jan Raa har deltatt på flere podkaster, blant annet hos Wolfgang Wee. Se episoden her.

Drikk regime­melken og hold kjeft!

Professor avfeier skeptikere mot metanhemmere; har selv tunge økonomiske bindinger

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!