Leder av Hayat Tahrir al-Sham, HTS, Jawlani, skal ha forlatt den transnasjonale jihadismen og blitt nasjonalistisk, men når sammenligningen er Taliban og Hamas, er ikke eksemplene oppløftende. Jawlani hevder å respektere mindretall, og ikke-muslimer. Hvor tungt veier disse løftene?

Det er uklart i hvilken grad Jawlanis transformasjon er ekte, og i hvilken grad hans appeller til moderasjon er utformet for å lulle andre syrere og Vesten inn i selvtilfredshet mens han fortsetter sin søken etter å erstatte Assad-regimet. Taliban i Afghanistan lovet også en inkluderende regjering og større respekt for kvinners rettigheter før de tok makten i 2021, men har siden utestengt kvinner fra arbeidslivet og utdanningssystemet, og har gått tilbake til den måten de styrte på før den amerikanske invasjonen i 2001.

«Forvandlingen fra en syrisk jihadist i Irak til leder av den syriske revolusjonen? Jeg er heller tvilende», sier Fabrice Balanche, spesialist på Syria ved Universitetet i Lyon 2. «Ja, Jawlani ble nok mer borgerlig med alderen, og kan ha gitt avkall på deler av sin radikale ideologi. Men jeg tror det er mer sannsynlig at han spiller taqiya – at han skjuler sine egentlige hensikter.»

Rettighetsgrupper har anklaget HTS for vilkårlig fengsling av aktivister, journalister og andre sivile som uttrykker kritiske meninger, og har påstått tortur og mishandling av de fengslede, noe Jawlani benekter.

«De gikk fra global jihad til lokalt regime, og nå ligner de på mange regimer i den arabiske verden når det gjelder autoritære tendenser», sier Zelin.

Det er ikke spesielt oppløftende. Spørsmålet er hvor religiøs Jawlani er. Han kom med noen uttalelser til vestlige medier om 9/11 så sent som i 2021 som er illevarslende.

I et intervju med PBS’ «Frontline» i Idlib i Syria i 2021 sa Jawlani at han ikke angrer på at han feiret al-Qaidas angrep på USA 11. september 2001, eller at han kjempet mot amerikanske tropper i Irak.
«Hvis det ikke hadde vært noe amerikansk nærvær, ville det ikke ha vært noen motstand», sa han om Irak. «Enhver som levde i den islamske eller arabiske verden på den tiden, og som sier at han ikke var glad for [11. september-angrepene], ville løyet. Men folk angrer helt sikkert på at uskyldige mennesker ble drept.»

Dette er et selvmotsigende utsagn. Osama bin-Laden erklærte USA krig i 1998. Han gjennomførte ambassadebombinger i Dar es-Salaam og Nairobi og angrep på amerikanere i Saudi-Arabia, før 9/11. Bin Laden så på amerikansk tilstedeværelse i Saudi-Arabia som blasfemi.

Jawlani synes å understøtte et slikt syn. Den motstandsretten han hyller, er muslimenes rett til forsvar av sin ideologi/religion. Det er en enveiskjørt gate.

En fotnote til maktovertagelsen i Syria: Det er tusenvis av utenlandske krigere med, og disse har man ikke kontroll på.

Tilstedeværelsen av hundrevis, om ikke tusenvis, av fremmedkrigere i HTS’ rekker – tsjetsjenere, tyrkere, irakere, sentralasiater og særlig uigurer fra Xinjiang i Kina – utgjør et stort problem for det internasjonale samfunnet. Da Jawlani ble spurt om disse mennene i et møte med International Crisis Group i 2020, sa han at de ikke utgjør en trussel mot noen utenfor Syria.

https://www.wsj.com/world/middle-east/who-is-syrian-rebel-leader-hts-jawlani-9b157eff