EU gir land med grense mot Russland og Belarus, deriblant Norge, 170 millioner euro til grensetiltak. Samtidig får landene lov til å skysse flyktninger tilbake.

«Pushbacks» har blitt et hett ord i Brussel den siste tiden.

Begrepet brukes når et land ikke tar imot asylsøkere, slik de er pliktig til etter internasjonal rett, men sender dem tilbake over grensa.

Det har Polen gjort mye den siste tiden. Polen har også midlertidig fratatt innvandrere retten til å søke asyl.

Årsaken er at Russland og Belarus skysser migranter til grensa i et stadig større antall.

Hensikten er å destabilisere EU-landene, såkalt instrumentalisering.

Det siste året har strømmen av flyktninger som prøver å komme seg til Polen fra Belarus, økt med hele 66 prosent, opplyste EU-kommissær Henna Virkkunen på en pressekonferanse i Brussel onsdag.

– Russland og Belarus bruker flyktninger som våpen, slår Virkkunen fast.

Polen identifiserte dette som et problem allerede i 2021. To år senere rammet det samme Finland, som reagerte med å stenge grensen mot Russland og nekte innvandrere å søke asyl.

EU har derfor besluttet å sette av 170 millioner euro, knapt 2 milliarder kroner, til ekstra grensetiltak i land som har grense mot Russland og Belarus.

Finland, Polen, de baltiske statene og Norge skal dele på midlene. Norge får 16,4 millioner euro, eller i underkant av 200 millioner kroner.

Pengene skal først og fremst brukes til blant annet oppgradering av elektronisk overvåking, samt forbedring av telekommunikasjon i grenseområdene.

– EU må stå imot slike hybride trusler, sier Virkkunen, som er EUs nye kommissær for teknologi, sikkerhet og demokrati.

På pressekonferansen ble det etter hvert klart at EU-kommisjonen også gir Polen grønt lys til å bryte asylretten.

På direkte spørsmål fra NTB medgir Virkkunen at tiltaket også betyr at EU gir Polen tillatelse til å bryte asylsøkeres rett til individuell behandling av sine asylsøknader, en rettighet som er nedfelt i folkeretten.

– Men dette kan bare skje i begrenset omfang og etter nøye vurdering, understreker hun.

I en uttalelse fra kommisjonen heter det at «medlemsstater «kan [ …] unntaksvis og under strenge betingelser gå lenger enn det som er gitt i EUs sekundærlovgivning».

– Dette handler om sikkerhet, legger hun til.

Men flere er kritiske til tiltaket.

Tirsdag publiserte organisasjonen Human Rights Watch en rapport med hard kritikk av Polens håndtering av flyktninger og asylsøkere.

– Polens inhumane og ulovlige hindringer av folk som søker sikkerhet, er i strid med landets plikter innunder både nasjonal lov og EUs regelverk, så vel som grunnleggende medmenneskelighet, heter det i rapporten.

(©NTB)