Norge er kanskje et av verdens beste land å bo i, men allikevel er det forferdelig mye som er galt.
Vi har rekordhøyt sykefravær og helsekøer som er så lange at folk dør i påvente av behandling. Vi har en offentlig sektor som eser ut for hver dag som går. Vi har strømpriser som er helt urimelige, samtidig som staten bare blir rikere og rikere på salg av strøm. Det legges ned skoler. Kollektivtilbudet blir nedprioritert. Matprisene er skyhøye, samtidig som bonden blir fattigere. Statens inntekter bare vokser og vokser, men det kommer bare smuler tilbake til folket.
Hvordan er dette mulig? Vi har alle forutsetninger for å kunne leve godt og ha et bra samfunn.
Det er et stort paradoks at så fort det dreier seg om klimatiltak eller bistand, er det null problem å finne frem milliarder i en fei. Politikerne søler bort penger som fulle sjømenn på alskens gode formål, uten en tanke på hva pengene faktisk skal brukes til. For meg ser det ut til at velferdsstaten ikke fungerer som den skal.
Politikerne skal ha tre prinsipper: Ta vare på folket, på landet vårt og på ressursene. Ingen av disse prinsippene er førende i norsk politikk nå. Strømprisen styres av europeiske kraftbørser. Matpriser styres av noen få store selskaper som kontrollerer hele markedet.
Rød-grønne politikere bare prater om hva alle de andre partiene gjør feil og fokuserer bare på løsninger som ikke fungerer. Hvis vi hadde hatt politikere som hadde gjort jobben de var satt til, hadde vi kanskje hatt en bedre hverdag. Sunn fornuft er helt fraværende hos norske politikere.
Når en toppolitiker intervjues, kunne det med fordel vært opplyst om alder og yrkesbakgrunn. Det burde vært et minimumskrav at man har vært fem år i arbeidslivet før man kommer inn på Stortinget. Det trengs ikke lange utredninger for å løse alle problemer.
Tre enkle grep kan gjøres for å få Norge på riktig kurs: Ta tilbake kontrollen over kraften vår og sett en makspris på strøm til 50 øre per kilowattime. Stopp pengebruken på symbolske klimatiltak som ikke er kost/nytte-vurdert. Ingen skatt på inntekt inntil 400.000 kr. Da løftes folk ut av fattigdom.
Men det er vel mer behagelig å være bedreviter og skylde på alle andre eller utenforliggende årsaker enn å ta tak i roten til problemet, som er grov uvitenhet. Det er urovekkende mange som bare aksepterer at vi har urealistiske priser på strøm og matvarer, eller andre samfunnsmessige ting som ikke fungerer. Da er det kanskje ikke så galt likevel?
Hva skal til for at vi nordmenn tar til gatene med fakkeltog og høygaffel? Hvor mye urett skal politikerne på Stortinget gjøre for at vi får et folkeopprør? Det er nok mer enn høye priser som skal til for at nordmenn går til slike tiltak. Det beste er nok å gjøre som alle andre: følge flokken og håpe at det blir bedre en gang i fremtiden, vi har jo tross alt politikere som vil oss vel?
Det er nok av kriser, men den største krisen som herjer Norge nå, er en politikerkrise. Når politikerne har glemt hvem de jobber for – ja, da er det krise!
Velgerne har makta hvert 4. år. La oss inderlig håpe at vi slipper fire nye år med en pandemi av økonomisk vanstyre og tomme ord om en bedre hverdagsøkonomi. Det er litt pussig at lille Norge, som har så mye ressurser, ikke klarer å forvalte pengene sine bedre. Tydeligvis er risikoen så liten at det ikke får noen konsekvenser. En milliard fra eller til spiller vel ingen rolle, blir det tomt for brød i butikken, kan vi bare kjøpe kake!
Thorstein Opsahl er kommunestyrerepresentant for FrP i Lier.
Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.