Regimet til Syrias president Bashar al-Assad har falt. Den 27. november innledet en opprørskoalisjon ledet av Hayat Tahrir al-Sham (HTS) en lynrask offensiv mot Assads styrker.
En knapp uke senere var Aleppo og Hama – henholdsvis Syrias nest største og tredje største byer – under opprørernes kontroll. Opposisjonen beveget seg så mot Damaskus, og har nå tatt kontrollen over hovedstaden.
Nå skal Assad ha flyktet til Russland, og presidentpalasset er plyndret. Det går rykter om at flyet hans er skutt ned, uten at dette kan anses som bekreftet.
Samtidig har kurdiske styrker tatt kontrollen over store områder i nordøst, der en USA-støttet allianse ledet av syrisk-kurdiske krigere inntok byen Deir el-Zor. I sør tok opprørere kontroll over byen Daraa på lørdag.
Tempoet i HTS’ fremrykking ble bare overgått av sjokkverdien. Men hvordan havnet vi her? Etter at Russlands president Putin og hans tyrkiske kollega Recep Tayyip Erdogan inngikk våpenhvilen i Idlib i Moskva i mars 2020, har et fata morgana av autoritær stabilitet sveipet over Syria, skriver The Times.
Vestlige politikere omtaler Assads fall i positive vendinger. Storbritannia ønsker Bashar al-Assads «barbariske regime» velkommen, sier Keir Starmer, som har oppfordret til gjenopprettelse av «fred og stabilitet». Som om opprør i islamske land har for vane å føre til fred og stabilitet.
Det meldes om feststemning i gatene i Damaskus. Men hvor lenge vil festen vare?
Den tyske forbundskansleren Olaf Scholz hilste Assads fall velkommen som «gode nyheter» og oppfordret til en politisk løsning for å stabilisere det krigsherjede landet.
– Bashar al-Assad undertrykte sitt folk på en brutal måte. Han har utallige liv på samvittigheten og har drevet mange mennesker på flukt, og mange av dem har kommet til Tyskland, sa han i en uttalelse.
Frankrikes president Macron:
– Den barbariske staten har falt. Til slutt. Jeg hyller det syriske folket, deres mot og tålmodighet. I denne usikre tiden ønsker jeg dem fred, frihet og samhold.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) gleder seg i likhet med mange syrere over at Bashar al-Assads regime i Syria har falt. Han mener vi nå vil få ett nytt Midt-Østen.
– Assad-regimet har falt, ikke bare det nåværende, men også hans far Hafez al-Assad, har styrt Syria gjennom Baath-partiet i et halvt århundre. Alt tyder på at den perioden nå er over, sier Barth Eide.
– Veldig mange syrere gleder seg nå over at Assad, som har styrt med jernhånd og som har vært hovedansvarlig for at det i nesten 14 år har vært en borgerkrig med over en halv million drepte i Syria, nå er borte, sier Barth Eide.
– Vi vil få et annet Midtøsten, mener han.
– At Assad er borte, vil kunne åpne opp for mer moderate krefter og kanskje gjøre det lettere for palestinere som ønsker en tostatsløsning, sier Barth Eide. (NTB-Nils-Inge Kruhaug og Eirik Husøy)
Assad vant 95 prosent av stemmene i det syriske presidentvalget i mai 2021. I mai 2023 gjenopprettet Saudi-Arabia de diplomatiske forbindelsene med Syria, og Assad vendte triumferende tilbake til Den arabiske liga.
Stanken av krigsforbrytelser som florerte rundt Assad, ble ikke lenger ledsaget av pariastatus.
Men økonomien var under press. I andre halvdel av 2023 sank verdien av det syriske pundet med mer enn 80 prosent til et historisk bunnivå på 15.500 pund for en amerikansk dollar. Den syriske økonomien krympet med 5,5 prosent, og inflasjonen steg til 60 prosent.
Assad ga USAs sanksjoner skylden. Selv slet han ikke noe særlig, med sin nettoformue på to milliarder dollar.
Assad dyrket en illusjon om uinnskrenket makt, men var fortsatt i krig med sitt eget folk.
Sosioøkonomisk desperasjon og vedvarende vold ga HTS drivstoff til å opprettholde motstanden. De utviklet en innenlandsk våpenindustri og produserte droner, bombekastergranater og styrte missiler i stor skala. HTS viste hva de var i stand til da de drepte mer enn 100 av Assads kadetter under en avslutningsseremoni på militærakademiet i Homs i oktober 2023.
Russland var Assads viktigste allierte og hadde fortsatt tillit til regimets stabilitet. De bidro med Su-25-fly og S-300 luftvernsystemer, men mange av våpnene ble sendt til Ukraina da krigen startet i full skala i februar 2022. Dette reduserte Assads militære makt betydelig.
Etter hvert som volden i Idlib eskalerte og israelske angrep svekket Assads bakkeallierte Hizbollah, utvidet Russland sitt militære nærvær på de fjerntliggende Golanhøydene. Kremls hybris styrket HTS’ tro på Assads sårbarhet og la grunnlaget for den forbløffende vellykkede offensiven.
Det er dramatiske ting som skjer i Syria, men å tro at dette ender med fred og velstand, virker litt for optimistisk så tidlig.
Trump har fått nok en utfordring i fanget som han må håndtere fra 20. januar.