Dinesh d’Souza beklager at det ikke er samsvar mellom geolokasjonsdata og videoene av mennesker som putter valgsedler i ubevoktede stemmeurner under valget i 2020. Det er en beklagelig feil, og det er ikke umiddelbart klart hvor mye det har å si. D’Souza sier premisset for filmen – at det ble jukset – ligger fast. Men det at han går ut med en innrømmelse, svekker tilliten til filmen, og aviser som Wall Street Journal hoverer.

Som et supplement til geolokaliseringsdataene ga True the Vote teamet mitt overvåkningsvideoer fra valgurner som var innhentet gjennom forespørsler om innsyn i offentlige dokumenter. Vi ble forsikret om at overvåkningsvideoene hadde blitt koblet til geolokaliseringsdata fra mobiltelefoner, slik at hver video viste en person som hadde besøkt valgurnene minst ti ganger. Det fremgår tydelig av intervjuene i selve filmen at True the Vote korrelerte videoene med geolokaliseringsdata.

Vi har nylig fått vite at overvåkningsvideoene som ble brukt i filmen, kanskje ikke var korrelert med geolokaliseringsdataene.

Filmen ble skapt i samarbeid med organisasjonen True the Vote. Her har det oppstått en uoverensstemmelse, men d’Souza går ikke inn på hva den bunner i.

Alle personer er sladdet i filmen, men en av dem har frivillig valgt å tre fram: Mark Andrews, som har gått til sak mot først distributøren Salem og nå d’Souza.

Jeg forstår nå at overvåkningsvideoene som ble brukt i filmen, ble karakterisert på grunnlag av unøyaktig informasjon som ble gitt til meg og teamet mitt. Hadde jeg visst da at videoene ikke var knyttet til geolokasjonsdata, ville jeg ha avklart dette og produsert og redigert filmen annerledes.

Vi handlet i god tro og i tillit til True the Vote. Vi har fortsatt tillit til deres arbeid og også til det grunnleggende budskapet i «2000 Mules», nemlig at valget i 2020 ikke var «det sikreste valget i USAs historie» – langt ifra – og at det foregikk systematisk valgfusk i en slik grad at det kan stilles spørsmål ved utfallet. Vi har også fortsatt tro på at True the Votes underliggende geolokaliseringsdata og analyser avdekket svært mistenkelige reisemønstre for mobiltelefoner, inkludert et betydelig antall mobil-ID-er som ble registrert på mer enn ti steder der det ble levert inn stemmer. Selv om videoen i filmen skapte en feilaktig slutning om Andrews, er det underliggende premisset i filmen sant.

I dagens USA vet man ikke om noe kan ha vært et setup, alt er mulig.

Wall Street Journal er skadefro. De skriver at d’Souza har gitt Andrews en unnskyldning.

Han kan snart skylde mer enn det. For seks måneder siden inngikk filmens distributør, Salem Media, et forlik «for et betydelig [konfidensielt] beløp», heter det i rettsdokumentene. D’Souza hevder at han stolte på informasjon fra True the Vote, aktivistorganisasjonen han fremstilte som heroisk. I et svar sier True the Vote at de «ikke hadde noen redaksjonell kontroll over ‘2000 Mules’-filmen». Andrews «var heller ikke en del av den geospatiale studien», et faktum som «ble kommunisert til Mr. d’Souzas team».

Det er sant at både Vote og d’Souza fortsatt står ved «premisset» i «2000 Mules». Men skammen er at så mange mennesker trodde på deres falske fortelling av politiske grunner.

Mediene stiller seg ikke spørrende til om valget i 2020 gikk riktig for seg. De går etter dem som våger å stille spørsmål.

Siste ord er ikke sagt.

Statement on 2000 Mules