Fredag ble det avholdt krisemøte i Norsk Melkeråvare, som står for håndteringen av melken til TINE. Grunnen er bølgen av reaksjon på potensielle virkninger ved Bovaer i fôret til kyrne.

Etter en rekke artikler publisert hos Document og mye engasjement både på X og Facebook, har Norsk Melkeråvare, som er en del av TINE-systemet, kalt inn til «krisemøte».

Ifølge PowerPointen fra kundemøtet, som de har valgt å kalle det, skriver de følgende om bakgrunnen for møtet:

Uro i media og spesielt i sosiale kanaler knyttet til virkninger av Bovaer som metanhemmer i melkeproduksjon.

Norsk Melkeråvare har fått henvendelser fra flere av våre kunder om bruken av Bovaer i Norge.

Henvendelser blir svart ut enkeltvis, men Norsk Melkeråvare ønsker også å gi en felles tilbakemelding til våre kunder.

Les mer: Tines klimamelk dumpes rett i vanlig melk: Kobles til redusert sædkvalitet

Professor: – Passerer en ny og alvorlig grense

Flere hovedstrømsmedier kastet seg på saken etter at Document omtalte at virkningsstoffet i metanhemmeren Bovaer (3-NOP), er knyttet til reduserte eggstokker, testikler og dårligere sædkvalitet hos rotter.

Mange kunder er skeptiske til å endre på fôret til kyr for klimaets skyld og på grunn av ønsker om å få dem til å rape mindre metan. Både professor Jan Raa og høyeskolelektor og forsker Marit Kolby uttalte seg sterkt kritisk til dette eksperimentet med dyrefôret til Subjekt.

– Jeg tenker dette er et helt vanvittig eksperiment med dyrehelse. Er det noe vi bør ha tatt inn over oss nå, er det at alle dyr er avhengige av å ha en god fordøyelseshelse, og at denne er avhengig av et godt fungerende samspill mellom et dyr og dets mikrober, sier Kolby til Subjekt.

Professor i mikrobiologi og biokjemi Jan Raa mener dette eksperimentet har tatt et helt nytt og alvorlig steg.

– Man har passert en ny og mer alvorlig grense når man går inn og tilsetter en substans for å stoppe en prosess som har utviklet seg gjennom millioner av år og som er fullstendig livsviktig for drøvtyggerne våre, sier Raa til Subjekt.

Les mer: TINE slår tilbake mot kritikerne: – Stol på offisielle kilder, ikke på jungeltelegrafen 

Spesielt har flere vært skeptisk til at TINE først lanserte Fremtidsmelk, og så bare dumpet denne melken inn i vanlig melk, fremfor å opplyse forbrukerne om at det er melk laget med metanhemmere.

Bakgrunnen er at kundene ikke ønsket «fremtidsmelk». De ønsket den vanlige melken som de alltid har kjøpt.

Siden har Rørosmeieriet understreket at deres melk blir produsert uten kunstige metanhemmere, og Q-meieriene har sagt de vil lytte til kundene og har snudd helt; de fjerner all bruk av kunstige metanhemmere i fôret til sine melkekyr.

TINE har imidlertid stått fast på at de skal bruke metanhemmeren Bovaer og vil rulle den ut til alle drøvtyggere.

Besetninger over hele landet bruker Bovaer

Det er nå blitt såpass mange besetninger som bruker metanhemmere i fôret at det er vanskelig å finne områder hvor det ikke er blandet inn slik «klimamelk» i den vanlige melken.

Det er per nå 10 besetninger i Norge i følgende fylker: Akershus, Innlandet, Rogaland, Agder, Møre og Romsdal, Trøndelag, Telemark, Nordland, Vestland og Østfold.

Etter møtet har Norsk Melkeråvare sendt ut et brev til alle sine kunder og gjort det tilgjengelig på nettsidene sine. Hovedbudskapet er at Bovaer er helt trygt, og de mener det ikke finnes noen spor av Bovaer i melken.

Les også: Q-meieriene: – Avslutter all bruk av metanhemmere i fôret

Document har avdekket at det finnes spor av Bovaer i melken, men dette er omgjort til stoffet 3-nitrooksypropionsyre, også omtalt som NOPA. På tross av at Norsk Melkeråvare hevder at det finnes en rekke studier på Bovaer, er det ingen langtidsstudier på hvordan den påvirker hverken kyr eller mennesker som forbruker varene fra dem.

Her er Norsk Melkeråvares uttalelse:

Bruk av metanhemmere i Norsk melkeproduksjon
Bovaer brukes i dag under kontrollerte former i 10 besetninger som leverer melk til Norsk melkeråvare. Bovaer er en ingrediens som tilsettes i fôret til kua, og ikke i melka. Det brytes fullstendig ned i kuas fordøyelsessystem, og forskning viser at det ikke finnes spor av fôrtilsetningen i melka. I løpet av 2025 er ambisjonen at 100 av våre 6000 besetninger skal bruke Bovaer i sin produksjon.

Besetningene er spredt over det meste av landet, og all melk levert fra Norsk melkeråvare kan fra tid til annen inneholde melk fra besetninger hvor dyra fôres med Bovaer.

Bovaer er grundig testet, og det ligger 150 studier fra 28 land bak godkjenningen fra EFSA (EUs mattrygghetsorgan). Mat- og helsemyndighetene i en rekke vestlige land har godkjent bruk av Bovaer til drøvtyggere – inkludert det norske Mattilsynet.

Både internasjonale og egne studier viser at slik bruk av Bovaer ikke overføres til melk
eller kjøtt, og har ingen negative effekter på folkehelse, dyrehelse eller dyrevelferd.

Støtt usensurerte nyheter. Tegn abonnement på Document.no eller Vipps på 13629.

Abonner på Document for den usensurerte sannheten mediene ikke vil fortelle deg.

Årets julegave: «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.