Liberale medier kjører en brutal kampanje for å stanse Pete Hegseth. De har ett problem. De har gjort det før, og avslørt sine hensikter og metoder så ettertrykkelig at knepene ikke har samme effekt som før. Når New York Times forsøker å klistre Hegseth til kriger i kristendommens navn, er hensikten opp i dagen og slår kontra.

Men de ser aldri ut til å lære.

I ingressen får NYTimes med seg det meste:

Veteranen som er valgt til å lede forsvarsdepartementet, har hyllet tidligere tiders brutale religiøse militærkampanjer og har tatt til orde for en kristen tilnærming til å styre.

Hegseth har holdt frem korstogene som historiske eksempler, og dette er selvsagt rene fortapelsen for NYTimes:

• Korstogene, der kristne krigere fra Vest-Europa dro ut på nådeløse oppdrag for å erobre kontrollen over Jerusalem og andre områder under muslimsk styre.

• De siste årene har han omfavnet en stridslysten form for kristendom, og han har skrevet at folk som nyter godt av fordelene ved den vestlige sivilisasjonen, bør «takke en korsfarer». På armen har han en tatovering med ordene «Deus Vult», som han har beskrevet som et «kamprop» fra korstogene.

• «Å stemme er et våpen, men det er ikke nok», skrev han i boken «American Crusade», utgitt i mai 2020. «Vi ønsker ikke å kjempe, men i likhet med våre medkristne for tusen år siden må vi det.»

Journalistene Mike Baker og Ruth Graham vil gjerne fremstille det som om korstogene er diskreditert av kirken og historikere, slik at de som fortsatt holder dem frem, er suspekte, og vel så det. Det de glemmer, er samtiden.

I bøkene sine sier han at hvis USA ikke klarer å forsvare seg mot islamistisk og venstreorientert ideologi, vil nasjonen gå under, og «den menneskelige friheten vil være ferdig».

NYTimes står på den siden som ser på ikke bare korstogene, men selve kristendommen, som et tilbakelagt stadium. Hegseth gjør ikke det. Han mener samtidens begivenheter gjør dem aktuelle.

Han vokste opp i et kristent hjem, men hadde en kristen gjenoppvåkning for seks år siden. Det får NYTimes til å lyde suspekt.

Hegseth vokste opp i et kristent hjem. Likevel fortalte han til et kristent magasin i Nashville i fjor at han gjennomgikk en religiøs forvandling i 2018, i slutten av 30-årene, da han og hans nåværende kone, Jennifer Hegseth, begynte å gå i Colts Neck Community Church i New Jersey. Kirkens pastor, Chris Durkin, står fortsatt Hegseth nær og har nylig spilt inn en video som støtter hans nominasjon, der han beskriver ham som «en ekte patriot som elsker Gud».

Baker og Graham unnlater å gå inn i Hegseths tanke- og trosverden. De står utenfor og titter inn. De karakteriserer Hegseths syn som utenforstående, men den som leser det han har skrevet, merker ikke fortellergrepet.

Hegseth er del av en konservativ fornyelse som går tilbake og gjenoppdager kristne prinsipper som ettertiden har fortegnet.

De legger stor vekt på å oppdra barna i den vestlige kanon, der klassikerne og antikken betyr mye.

I Nashville sender de barna til Jonathan Edwards Classical Academy. Dette er en trend som også vil komme til Europa, og Document er en forløper.

I Tennessee sluttet Hegseth-familien seg til Pilgrim Hill Reformed Fellowship, en liten menighet som ble åpnet i 2021 som en del av det voksende kirkesamfunnet Communion of Reformed Evangelical Churches. Kirkesamfunnet ble grunnlagt av Doug Wilson, en pastor med base i Moscow, Idaho; hans religiøse imperium omfatter nå blant annet et college, et klassisk skolenettverk, et forlag, et podcastnettverk og flere kirker.

Wilson beskriver seg selv som kristen nasjonalist, noe han i et intervju med The Times definerte som en person som ser at «sekulær nasjonalisme ikke fungerer», og som ønsker å begrense myndighetenes makt til å pålegge kristne restriksjoner.

Han har skrevet mye i en årrekke, men hans profil innen konservatismen har økt i Trump-æraen; han ble intervjuet på Tucker Carlsons podcast i år og ble invitert til å tale på National Conservatism Conference. Communion of Reformed Evangelical Churches har nylig blitt utvidet til å omfatte rundt 150 menigheter, deriblant Hegseths menighet i Tennessee.

Pastor Wilson har uttalt at det fantes en ekte relasjon mellom svarte og hvite i sørstatene. Han vil at homofili skal forbys og sier kvinner ikke burde fått stemmerett. Dette er tanker som er fremme i tiden og bør ha rett kontekst for å bli forstått.

I sine skrifter har Wilson hevdet at slaveriet «skapte en ekte kjærlighet mellom rasene i sørstatene», at homofili burde være en forbrytelse, og at det 19. grunnlovstillegget, som garanterte kvinner stemmerett, var et feilgrep. Han har skrevet at kvinner vanligvis ikke bør inneha politiske verv fordi «Bibelen sier at når kvinnelig lederskap er vanlig, skal det ikke betraktes som en velsignelse, men som en forbannelse».

Styringsdokumentene til Communion of Reformed Evangelical Churches inneholder en erklæring om at kvinner ikke bør «mønstres til strid». (Hegseth har også sagt at han ikke mener at kvinner bør tjenestegjøre i stridende roller). Kirken forbeholder lederstillinger for menn og hevder at menn er husets overhode, et syn som deles av mange teologisk konservative kirker.

I munnene på NYTimes-journalister høres dette forferdelig ut, og det er også meningen. NYTimes er selv på et korstog mot konservative. De forsøkte å henge høyesterettsjustitiarius John Roberts i Tea Party-bevegelsens flagg, en klapperslange med Ikke trå på meg! – for å vise at han var en kryptoekstremist. Det var kona som heiste flagget etter 6. januar, og det var naboen som anmeldte henne.

I USA er det Demokrater som angir og anmelder naboer. Ikke Maga.

Hegseth har tillatt seg å retenke korstogene, og dét er ikke tillatt. Det er bare én måte å se dem på, og det er å fordømme de kristne ridderne og hylle Saladin og hans hær. Litteraturhuset i Oslo var så begeistret for Saladin at de like godt holdt en hel seminaruke dedikert til hans navn. Ingen reagerte på det.

NYTimes vil ha det til at Hegseth godtar vold. Tenk dét! Og i krig!

Avisen er helt ute av stand til å forstå tankeverdenen som Hegseth og kristne konservative beveger seg i. De står på utsiden og pisser inn.

«Vi er i midten av fase 1 akkurat nå, som i praksis er en taktisk tilbaketrekning der du omgrupperer, konsoliderer og omorganiserer», sa Hegseth på en 2023-podcast tilknyttet Wilsons kirke. «Og mens du gjør det, bygger du opp en undergrunnshær med mulighet til senere å gå offensivt til verks på en åpen måte. Og alt dette er selvsagt metaforisk og alt det gode», la han til, før han brøt ut i latter.

I boken sin gir Hegseth også en pekepinn på utsiktene til fremtidig vold: «Vårt amerikanske korstog handler ikke om bokstavelige sverd, og vår kamp er ikke med våpen. Ennå.»

Det som skremmer NYTimes, er at de ser at dette er en bevegelse som vokser, og at ingenting biter på den.

Hegseth står urokkelig, og hans venner står ved hans side. De vet hvem han er.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.