Dagligvarekjedene dumper prisen på en rekke typiske julevarer, som ribbe, og forbrukerne kan sikre seg typiske julevarer til en svært billig penge.

Dette misliker Andreas Viestad, som i Nettavisen omtales som kokk.

Viestad er riktignok en mat-entusiast, men han er ikke kokk. Han har studert historie, statsvitenskap og medievitenskap.

Ikke at dette er et problem, Viestad er åpenbart opptatt av mat. Men selv jeg, som er opptatt av god mat og en brukbar hobbykokk, mislikte og protesterte hver gang min redaktør omtalte meg som kokk. For jeg har respekt for fagfolk, og kjenner dem godt etter mange år som restaurantleder.

Men Viestad burde hylles for det han faktisk er: en av Norges dyktigste matjournalister, som åpenbart bryr seg om mat og i tillegg har gjort en solid innsats for å videreføre sin entusiasme, særlig til unge nordmenn.

Viestad mener billig ribbe er et problem.

– Det er både problematisk og merkelig. Det er klart at matprisene er viktige, men det er merkelig å bli gnien på det viktigste måltidet i året. Så det synes jeg er litt underlig kulturelt, forteller Viestad til Nettavisen, og legger til:

– Det er også et kjempeproblem når vi vet at matproduksjonen ikke er balansert, og at det har vært masse problemer med svineproduksjonen. Dette kommer ikke bare til å bli spist på julaften, og skaper dermed en økt etterspørsel etter ribbe.

Personlig kjøper jeg sjelden ribbe på tilbud til selve julen, da er det slakteforretningen som gjelder. For øvrig: I Stavanger er det jo pinnekjøtt som gjelder, men på grunn av ulike preferanser i storfamilien, spiser vi begge deler, og bytter bare dag hver jul.

Men før jul kan vi gjerne kjøpe en billig tynnribbe på Rema 1000 for en billig og velsmakende middag med hjemmelagd rødkål og en deilig saus basert på kraft og eplejus (det er en grunn til at man stappet epler i munnen på grisehoder på matbordene for mange hundre år siden).

 Det blir ikke helt det samme om du spiser ribbe for sjette gang når julaften kommer, sier Viestad.

Er det egentlig så mange som spiser ribbe seks ganger før julaften? Mitt gjennomsnitt er kanskje på rundt ett måltid hvert år, og egentlig burde dette økes. For ribbe er rimelig og veldig godt.

En ekte kokk er uenig

Men det må være norske griser, beskriver en som faktisk er kokk, velkjente Arne Brimi.

– Da er det bare å hamstre gode norske råvarer til 60 kroner kiloen, sier Brimi til Nettavisen.

– Det er viktig at folk ser at det er ribbe de kjøper, ikke sideflesk eller noe annet. Tynnribbe er det som er ribbe, og det er viktig.

Ribba må altså komme fra norsk svin, mener Brimi. Det handler både om mattrygghet, etikk og om fremtiden, uten at jeg helt forstår hva han mener med alt dette.

– En skal bruke det en har i Norge, sier han.

Jeg støtter Brimi i denne saken, og kjøper norsk svineribbe, uten at jeg tror dette har så stor betydning for fremtiden, men fordi jeg inntil metanhemmere forvandlet meg til en Putin-påvirket «melkeskremmer», har hatt en relativt god tillit til norske jordbruksprodukter.

Document er ikke bare «melke­skremmere», vi er også russiske agenter

Men det er tross alt fantastiske produkter i andre land også, som i Italia, Frankrike, Sverige, Danmark og Ungarn, egentlig i de fleste land. EU forsøker selvsagt å rasere dette og skape et «grønt» jordbruk som samtidig reduserer antall barnefødsler. To fluer i én smekk. Det er heldigvis produsenter som nekter å delta, som meieriet på Røros.

Brimi sier noe som er så innlysende at det trolig er helt uforståelig for norske politikere: Hvis man bekymrer seg over hva folk stapper i seg ved juletider, burde man kanskje heller fokusere på mengdene av brus og godteri, som særlig ungene fråtser i.

Men dette er nok for komplisert for landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp).

Årets julegave – «De nye barbarene» av Giulio Meotti.