Labour-parlamentarikeren Tahir Ali spurte i forrige uke Keir Starmer i det britiske parlament om han ville «forplikte seg til å forby vanhelligelse av religiøse tekster og profetene i de abrahamittiske religioner»; handlinger som «nører opp under splittelse og hat». 

Sharia 

Ali brukte et selektivt sprog. Han ønsket et forbud mot kritikk av «abrahamittiske» religioner, men han levnet liten tvil om at han hadde en bestemt religion i tankene da han understreket at november er «Islamophobia Awareness Month»; en måned avsatt til sårt tiltrengt bevissthet om islamofobi. 

Spesifikt ønsket han å gjøre vanhelligelse av Koranen til en forbrytelse og refererte til en resolusjon fra FN i 2022 som fordømmer vanhelligelse av religiøse tekster.

Forståelsesfull Starmer

Keir Starmer tok i sitt svar ingen klar avstand fra en sharia-lignende kodeks:

– Vi forplikter oss til å bekjempe alle former for hat og splittelse, inkludert, selvfølgelig, islamofobi i alle dens former. 

Han tok ikke spesifikt stilling til om blasfemilover kan bli en del av fremtidig politikk.

– Dypt alarmerende

Alis spørsmål og Starmers svar har bragt tilbake en gammel debatt om ytringsfrihet, skriver The Independent: 

Organisasjonen National Secular Society beskrev Alis innlegg som «dypt alarmerende». 

Hvor alarmerende det er, kan diskuteres. Ytringsfriheten, friheten til å kritisere makthavere, er allerede så innskrenket at når «ytring» brukes med halehenget «frihet», fremstår det mer som orwellsk nytale. 

Hvor alarmerende?

Når Ali fra Pakistan peker på veien videre for våre naboer over Nordsjøen, henter politikere som forlengst skulle ha slått alarm, frem de gamle, lett svulstige frasene. 

Parlamentarikeren David Davis advarte om at ytringsfriheten ikke må kompromitteres i hatbekjempelsens navn: 

– Ytringsfriheten er grunnleggende for alt vi har og alt vi står for. 

Han kunne like gjerne danset regndansen.

Med tankepolitiet på jobb

For å få plass til politiske fanger, har Starmer vedtatt å løslate over tusen volds- og drapsmenn. Tankepolitiet skal ha et sted å gjøre av dem som kritiserer ham. 

Strategien er å skremme folket fra å gjøre opprør/protestere mot en politikk som ødelegger det samfunn de har sine røtter i. Disse har vi hørt om:

• Bestefaren Peter Lynch fikk nesten tre års fengsel for å rope ukvemsord mot politiet. Han var en av de nesten 400 misfornøyde britene som ble pågrepet efter knivmassakren i Southport der en innvandrer stakk ihjel tre unge skolejenter. Han døde i fengselet, 61 år gammel.
• To politifolk banket i månedsskiftet oktober-november på hos journalisten Allison Pearson for å informere om at hun var tiltalt for en tweet hun skrev et drøyt år tidligere. Hva den handlet om, hadde ikke politifolkene lov til å si. 
• Lucy Connolly delte en post på Twitter/X der hun skrev «Deportasjoner nu!». For det fikk hun to år og syv måneders fengsel.
• Bernie Spofforth fikk besøk av seks politibetjenter i tre biler, blant dem en fangebil, og holdt innesperret i en celle i 36 timer for et innlegg på sosiale medier der hun kalte Southport-morderen «asylsøker», hvilket var «rasistisk». De behandlet henne som terrorist foran datteren og ga henne 36 timer på glattcelle.

The Grammy winner and former lead guitarist of the British folk rock band Mumford & Sons @MrWinMarshall reveals to Americans that people are being imprisoned in the UK and EU for politically incorrect social media posts.

🇺🇸🇬🇧 pic.twitter.com/kxYgqFpK49

— Visegrád 24 (@visegrad24) November 15, 2024

Blasfemilovgivning i sharia-tapning

Ytringsfriheten er avskaffet og blasfemilovgivningen er allerede på plass – omenn ikke i navnet:

• Folk blir allerede straffet for å vanhellige muslimenes hellige bok, til og med barn. I mars 2023 gikk en skole i Wakefield like syd for Leeds, til det ekstraordinære skritt å suspendere fire elever for å ha beskadiget et eksemplar av Koranen.
• En lærer som i mars 2021 inkluderte en illustrasjon av Muhammed i en religionstime, har siden måttet gå i dekning. 
• I juni 2022 trakk kinoer over hele Storbritannia tilbake visningen av The Lady of Heaven, et historisk epos som forteller islams historie i et sjiamuslimsk perspektiv, noe som ikke falt i god jord hos Storbritannias sunnimuslimske befolkning. 
• En meningsmåling fra mars iår viste at 52 prosent av Storbritannias muslimer er for å kjempe igjennom lovgivning som «gjør det straffbart å vise bilder eller karikaturer av profeten Muhammed» i løpet av de kommende tyve årene. 

Sekulære progressive

For sekulære progressive som ellers av fullt og helt hjerte forakter kristendommen, er det pinlig å få sine doble standarder avkledd av en pakistaner som Tahir Ali. Keir Starmer var for feig til å være uenig med ham, vi gjentar:

– Vanhelligelse er forferdelig og bør fordømmes av hele Parlamentet. Vi er forpliktet til å bekjempe alle former for hat og splittelse, inkludert islamofobi i alle dens former. 

Moralisering, ikke prinsipper

Bekjempe «alle former for hat og splittelse», sa han. Ikke et ord om frihet, ytringsfrihet eller for den saks skyld noen indikasjon på om Starmer er innstilt på formelt å innføre sharia eller grader av sharia. Til det er han for progressiv til å være uenig med en religiøs reaksjonær. 

Svake og feige menn – som Starmer – har ofret seg på identitetspolitikkens og postmodernismens alter. Tilhørighet og aksept av favoriserte grupperinger overtrumfer innvendinger mot deres autoritære agenda, en agenda hvor mennesker reduseres fra individer til medlemmer av en eller annen favorisert, ukrenkelig gruppe. 

Her ligner der

Store deler av verden lever under tyranni. Jo mer av den verden som lander på europeiske strender, desto mer vil her ligne der.

«1984» er beskrivelsen av samfunnet, og «Prosessen» er beskrivelsen av metoden.

1984: Krig er fred, frihet er trelldom, uvidenhet er styrke

Franz Kafkas «Prosessen»: Anklagen er selve dommen, løgnen er selve verdens­ordenen