Keir Starmer forsøker å skape et snev av håp i den britiske befolkningen, og har formulert seks løfter til befolkningen. Om noen tror på ham eller løftene, er dog en annen sak.
Starmer ble introdusert av boligminister Angela Rayner før han holdt sin tale i dag. Det startet altså på verst mulig måte, Rayner er en av Starmers verste og mest upopulære statsråder, etter at hun har gjort alt hun kan for å gjøre det britiske utleiemarkedet ulønnsomt for utleierne og rådyrt for leietagerne. Hennes smisking med radikale muslimer i valgkampen er heller ikke glemt.
Lover å bryte løfter
Så er det Starmer sin tur, man går fra vondt til verre. Han starter med å foreslå at han skal bryte sine tidligere løfter og forpliktelser, skriver The Times.
Sir Keir Starmer ser ut til å ha gått bort fra en forpliktelse om å forbedre levestandarden med et kvantifiserbart beløp som et av regjeringens nye milepæler.
Målet om å forbedre husholdningenes levestandard later til å være fjernet. Håpet om økonomisk vekst er en illusjon, og Starmer ser ut til å erkjenne dette, uten at han våger si det rett ut.
Myndighetene klarer ikke alt på en gang
Starmer insisterer på at målene hans handler om prioritering – han snakker om «avveininger» og sier rett ut: «Britene vet at myndighetene ikke kan gjøre alt på én gang».
Dette bør britene være takknemlige for, siden alt Starmer-regjeringen gjør, skaper problemer for briter flest.
Uansett er det selvsagt problematisk med en statsminister som legger alle prosjekter i andre rekke. Hvor er prioriteringene? Har han i det hele tatt noen sentrale mål med politikken han fører? Man blir usikker.
Han kommer med noen løfter ingen tror på, som å ha den sterkeste veksten blant G7-landene. Det hjelper ikke når utviklingen peker i motsatt retning. Så lover han å stoppe båtene med illegale migranter over Kanalen, men dette har britene hørt så mange ganger at de neppe tror på det.
Hvis han vil stoppe migrantene, hvorfor ikke bare droppe å innkvartere dem på luksushoteller og gi dem massevis av lommepenger? Det er så enkelt å stanse denne ødeleggende migrasjonen, men ingen politikere er villig til å gjennomføre enkle men effektive tiltak. Dermed må konklusjonen være at de ønsker at befolkningsutskiftningen skal fortsette, for så dumme er selv ikke britiske (eller norske) politikere.
Planer om å «fremskynde» store prosjekter
Starmer står på løftet om å bygge 1,5 millioner nye boliger. Det dekker vel ikke behovet etter to års masseinnvandring, men er tross alt bedre enn null.
Han står fast på sin kamp for en annen null: nullutslipp, eller Net Zero. Men dette er ikke akkurat populært, siden det medfører økt fattigdom og ødeleggelse av den britiske landsbygda på grunn av monstermaster som skal sende den såkalt fornybare energien i alle retninger.
Han lover å bygge mengder av infrastruktur. Men en stor del av dette er såkalt grønn infrastruktur, som de nevnte forhatte monstermastene. De britiske byene er i stor grad allerede ødelagt, så da er det vel bare rett og rimelig at også landsbygda raseres. I tillegg inkluderer infrastruktur nye fengsler for å ha plass til alle de kriminelle innvandrerne som slippes inn i landet.
Starmer kaster hansken
Starmer insisterer på at hans fem opprinnelige oppdrag ikke har blitt satt til side eller vannet ut, og sier: «Jeg ber ikke om unnskyldning for at vi holder oss til planen vår.»
Han ønsker å «vise vår fremgang» med oppdragene ved å offentliggjøre seks milepæler – noe som vil gi velgerne «muligheten til å holde oss til ilden».
Det er lite fremgang å spore i dagens Storbritannia. Dette er selvsagt ikke bare Starmers skyld, Tory-partiet sviktet britene i 14 år før Starmer tok over for å øke hastigheten mot undergangen.
I Whitehall sier statsministeren at dokumentet som offentliggjøres i dag, vil lande med «det tunge dunket av en hanske som kastes».
I mine ører høres dette ut som ren bullshit. Hva med å få ned inflasjonen, få ned energiprisene, redde næringslivet og kvitte seg med kriminelle innvandrere? Nei, noe så konkret kan man ikke love, for slike løfter er jo målbare!
Planene om å avkarbonisere strømnettet utvannes
Det ser ut til at Starmer har vannet ut løftet sitt om å avkarbonisere elektrisitetssystemet innen 2030. Men endringene er ikke akkurat dramatiske: Han går fra 100 prosent til 95 prosent.
I sitt manifest sa Labour at de ville ha et karbonnøytralt elektrisitetssystem innen 2030. Nå har partiet forpliktet seg til å være «på rett spor» når det gjelder at minst 95 prosent av strømmen skal komme fra «rene» kilder innen 2030.
Riktignok forsøker Starmer og Rayner å hevde at målet er å forbedre levestandarden til hardt-arbeidende briter, og redusere ventelistene i helsevesenet NHS. Så skal det bygges nye boliger, som ikke er nok til å dekke behovet til alle migrantene som får bo gratis.
Men ingen tror på løftene, for politikken som faktisk føres, peker i motsatt retning. Akkurat det samme skjer her i Norge, og også vår sosialdemokratiske leder er under press. Men hverken britene eller vi har så mye å håpe på: De kan bytte ut Starmer med et elendig Tory-parti, mens vi trolig får nok en periode under en av tidenes verste statsministere, Erna Solberg.
Alternativt blir det Listhaug med Solberg på slep. Entusiasmen min er ikke akkurat stor.
Årets julegave – «Sokrates’ forsvarstale» som nedtegnet av Platon.
Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.