Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask, mener den norske allmennheten mangler informasjon om prosessene i EØS. Han gir fyrstedømmet Liechtenstein skylden.

Fyrstedømmet, som har rundt 40.000 innbyggere, er nemlig medlem av EFTA og har dermed vetorett, skriver Journalisten.

Journalisters muligheter for å ettergå norske prosesser i Brussel er dårlige, ifølge NJ. I forbindelse med Eldring-utvalgets rapport, som nylig ble sendt på høring, uttaler NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud at hemmelighold er et stort problem for journalister – og at EUs prosesser er mer åpne enn våre egne prosesser i EFTA.

– Innsynsmangelen i EFTA er nærmest skandaløs, og denne kulturen av skjulte prosesser gjør at journalister må bruke personlige kontakter for å få nødvendig informasjon, sier Nyrud til Journalisten.

Noen vil sikkert mene at det neppe vil hjelpe at norske journalister får innsyn i prosessene, siden en stor andel av norske journalister tross alt lener mot den globalistiske, overnasjonale venstresiden.

Men det er et viktig poeng at så mange politiske vedtak som påvirker våre liv og vår økonomi, foregår i en stillhet som også sperrer ute de få kritiske stemmene.

EØS-samarbeidet har mye å si for politikk, økonomi og lovgivning i Norge, men offentligheten har for lite innsyn, sier Nyrud.

EFTA-delegasjonen er Norges største utenriksstasjon, og bør derfor alltid regnes som et selvstendig organ, mener NJ.

– Blant annet får ikke norske medier vite hvilke posisjoner Norge inntar i forhandlinger med EU.

Vanlige folk får ingen informasjon om vedtak som har store konsekvenser, for politikere holder kortene tett til brystet, og et lite fyrstedømme legger ned veto.

– For eksempel blir det ikke debatt om EUs tredje fornybardirektiv. Der finnes det en lang rekke krav til konsesjonsprosessen rundt blant annet å bygge ut vindkraft på land og fornybar energi.

Fornybardirektivet er et direktiv som krever at alle EU-land må øke sin egen produksjon av fornybar energi. De enkelte land har fått tildelt ulike mål for hvor mye de skal øke sin andel av fornybar energi innen en viss periode. Dette er en del av EUs ambisiøse Fit for 55-prosjekt, som selvsagt neppe vil bli innfridd. Men kostnadene vil bli enorme for befolkningen i EU og EØS-landene.

Lover og direktiver blir forhandlet frem og innført av EFTA-landene, uten offentlig debatt, ifølge Ask. Det ville man aldri ha akseptert i andre situasjoner der lover blir endret, sier han. Et eksempel er bygningsdirektivet, som risikerer å ruinere mange husholdninger, siden kravet om klimatilpasning av boligene vil koste et sted mellom en halv og halvannen million for husholdningene. Med dagens inflasjon og energikrise kan man sikkert legge til minst 20 prosent på kostnadene.

EUs bygningsdirektiv, toget som beveger oss mot undergangen

Hvis en journalist ber om innsyn i dokumenter, er Norge nødt til å spørre Lichtenstein om lov.

Men de sier nei, forteller Ask.

– Man klarer ikke å få til åpenheten EU har når fyrsten har vetomakt. EU er mer åpne om lovgivningen enn EFTA-siden. Alle vedtak må være enstemmige, så Lichtenstein bremser det.

Norge kan dog velge en annen løsning enn å la Lichtenstein beholde denne makten. Vi kan faktisk melde oss ut av EØS og ta med oss 97 prosent av finansene til denne lille unionen.

Årets julegave – «De nye barbarene» av Giulio Meotti.