North Carolina: Presidentvalget i USA har blottlagt sosialpsykologiske mekanismer knyttet til gruppetilhørighet og kollektiv atferd hvis rekkevidde ennå ikke er fullt ut forstått. Men det er viktig å forstå hvilke krefter vi utsettes for som velgere. Det dreier seg om særdeles destruktive og anti-demokratiske krefter.

Konformitetspresset i forbindelse med det amerikanske presidentvalget har vært enormt. Det må være noen av de samme sosiale mekanismene som fikk nesten hele det tyske folk til å gå i takt fra 1933 og så godt som frem til krigens slutt i 1945?

Amerikanerne har satt opp skilt i hager og veikryss til støtte for sin favorittkandidat. I nabolaget her i The North Carolina Triangle, mellom eliteuniversitetene Duke, UNC og Carolina State, var det ikke et eneste Trump/Vance-skilt å se i mils omkrets. Det er et rimelig velstående urbant nabolag bestående overveiende av Demokrater. Her står det Harris/Waltz-skilt i hvert veikryss og i mange hager.

Det betyr ikke at det ikke er velgere her som stemmer på Trump. Men de er klart i mindretall. De vil/tør ikke markere sine politiske holdninger åpent, av frykt for å legge seg ut med naboene eller bli stigmatisert og uthengt. Om du kjører med Trump-stickers på bilen, risikerer du langfingeren eller en ripe i lakken på parkeringsplassen. Du må bokstavelig talt langt ut på landet før du finner Trump-skilt i innkjørslene.

En skulle tro at konformitetspresset gikk begge veier. Og det har det åpenbart gjort. Men at det har vært like stort i begge leirer, bestrider jeg. Demokratene og liberale krefter har, gjennom en massiv propaganda og desinformasjonskampanje med demonisering av Donald Trump i en ensidig liberal presse, søkt å innta the moral high ground. Det har de i stor grad lenge lyktes med.

Folk tror faktisk på det de leser i avisene. Det er skremmende, men sant. Folk lar seg påvirke. Det er selvsagt derfor det brukes penger på media. Og mennesket er et sosialt dyr. Heldigvis, får en si. Men det er en farlig nedside. De fleste løper helst i flokk. Det er derfor det brukes penger på tendensiøse meningsmålinger. Mange er tilbøyelig til å stemme på den de tror får flest stemmer.

Men det forklarer også hvorfor de seriøse meningsmålingsinstituttene feiler, til tross for avanserte statistiske modeller som skal sikre mot feilavvik, underrapporterte de likevel konsekvent velgernes oppslutning om Trump både i 2016, 2020 og i 2024.

Respondentene følte seg rett og slett stigmatisert. Mange kviet seg for å medgi at de ville stemme på Trump. Men de gjorde det likevel når deres stemme ble anonymisert da de kom for seg selv i stemmeavlukket.

Kollektiv atferd, som for eksempel mobbing, massehysteri eller masseopptøyer som de BLM-relaterte opptøyene i Minneapolis, Portland og Chicago, hvor butikker ble plyndret og hele kvartal brent ned, er eksempler på hvordan en gruppe mennesker gjennom propaganda og stereotypier kan påvirke enkeltindividets tanker og handlinger og til å opptre sammen.

Gruppetenkning, konformitetspress, stigmatisering, de-individualisering og propaganda er viktige begrep innen massepsykologi og masseatferd.

Propaganda kan brukes til å spre falsk eller villedende informasjon for å skape negative stereotypier og fiendebilder som påvirker folks oppfatning av en situasjon, og for å få dem til å handle på en bestemt måte, for eksempel å la være å stemme på Donald Trump. Demokratene og liberale mediers rød- og brunbeising av Donald Trump for å assosiere ham med Putin og Hitler, er eksempler på det.

Konformitetspress og stigmatisering er når en gruppe mennesker strever etter enighet så sterkt at de undertrykker individuelle meninger og vurderinger, som for eksempel da Hillary Clinton beskrev Trump-tilhengerne som deplorables og Biden beskrev dem som trash, eller når arbeidstakere blir presset ut av jobbene sine for å støtte Trump eller for å være kritiske til BLM eller til radikal kjønns- eller klimapolitikk.

De-individualisering er når individet mister sin individuelle identitet og føler seg anonym i en gruppe, noe som kan føre til at de samlet oppfører seg på måter de ellers ikke ville gjort alene. Det er både stormingen av Kongressen og BLM-opptøyene klassiske eksempler på.

I et demokratiperspektiv er dette høyst problematisk.

Verken stormingen av Kongressen eller BLM-opptøyene kan forsvares på noe vis. Det kan heller ikke sentrale politikeres nedlatende karakteristikker av motpartens velgere. Liberale mediers agenda- og narrativstyrte propagandajournalistikk er en skam, og har ikke noe med journalistikk å gjøre. Det har virket sterkt polariserende og hører ikke hjemme i et demokrati.

Konformitetspresset, meningsstyringen og stigmatiseringen, som paradoksalt nok har vært mest ekstrem i de mest «liberale» miljøene innen akademia og i statsapparat og forvaltning, har vært av et omfang en må til totalitære regimer som Øst-Tyskland under Walter Ulbricht, Albania under Enver Hoxa eller Kina under Mao for å finne maken til.

Donald Trump er ikke årsaken til polariseringen i amerikansk politikk. Dét er en misforståelse. Men med sin provoserende form har han virket som en katalysator ved å utfordre de etablerte elitene. Om retorikken fra Det demokratiske partiet har vært minst like usaklig og usmakelig, er det imidlertid deres utstrakte bruk av udemokratiske virkemidler for å påvirke velgerne gjennom propaganda og massekommunikasjon som er det virkelig betenkelige.

Det er først og fremst Demokratene som de seneste årene har utfordret og undergravd demokratiet i USA, til tross for at de historisk, noen ganger med rette og noen ganger med urette, har hevdet krav på the moral high ground. Derom er det liten tvil.

Under de siste 3-4 presidentvalgene har de tatt i bruk absolutt alle manipulasjonsverktøyene i den massepsykologiske verktøykassen.

De fikk Hollywood og artister fra Taylor Swift til Bruce Springsten til å opptre som nyttige idioter til støtte for Kamala Harris i valgkampen. Det kalles «testimonial».

De demoniserte og beskrev Trump som fascist og nazist og Trump-velgerne som søppel. Det kalles «name calling».

De prøvde å overbevise Trump-velgerne i sving-statene om at de burde følge flertallet og stemme på Biden og siden på Harris, fordi alle andre gjorde det. Det kalles «bandwagon effect».

Kamala forsøkte krakilsk å fremstå som en vanlig person som «flippet hamburgere» da hun studerte. Hun spilte «plain folks».

Donald Trump prøvde ikke å gjøre noe annet enn å fremstå som det han er, en vulgær riking fra NY med rar hårsveis, men som er opptatt av å «drain the swamp» og få landet på rett kjøl igjen.

Han latterliggjorde både Biden og Harris på mesterlig måte ved å publisere bilder av seg selv som søppeltømmer og som hamburger-flipper bak disken i en McDonald’s. Alle forsto hvem som var fake og hvem som var genuin.

Vi lider alle av «confirmation bias» og en tendens til å søke selektivt etter informasjon som bekrefter våre allerede eksisterende holdninger. Det er en grunnleggende menneskelig egenskap som gjør oss mottakelige for feilinformasjon og konspirasjonsteorier.

Og vi har alle en tendens til å gå i «sunk cost»-fella, og å fortsette å investere tid, penger eller følelser i en sak, fordi en allerede har investert mye. Det er vanskelig å skifte mening, selv når faktagrunnlaget heller i motsatt retning.

Det finnes flere psykologiske og sosiale årsaker til å fornekte fakta. Emosjonell tilknytning når våre verdier, vår identitet eller vår sosiale tilhørighet knyttet til en bestemt tro eller sak gjør det vanskelig å slippe til relevant kontekst og kontradiksjon som trekker i en annen retning.

Når det oppstår kognitiv dissonans, har vi en tilbøyelighet til å avvise fakta eller holdninger som utfordrer dem vi har fra før.

La meg ile til og innrømme at jeg er offer for de samme mekanismene som alle andre. Det er viktig å være bevisst på disse. Det kan hjelpe til å motstå manipulering og til å ta mer informerte valg.

Så vær kritisk til informasjon. Fakta er fakta. Men kontekst varierer med vinkelen en sak ses fra. Og ha respekt for at holdninger er noe relativt. Where you stand, depends on where you sit!

Ha respekt for motparten. Vær kritisk til det han (ikke hen) sier, men utvid ditt sosiale nettverk og la ham slippe til. Tren din kritiske tenkning, men vær åpen for å skifte mening.

Ingen har alltid rett!

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.