Trafikk på en motorvei ved Frankfurt 29. november 2024. Foto: Michael Probst / AP / NTB.

Som et ledd i EUs strategi for full overgang til elbiler fra 2035 har unionen innført regler som krever at de gjennomsnittlige CO₂-utslippene fra nye biler blir stadig lavere. Grensen er i øyeblikket på 95 gram pr. kilometer, men i 2025 skal den settes ned til 81.

Siden bensin- og dieselbiler slipper ut mer enn 120 g/km, må bilprodusentene selge en stor og økende andel elbiler for å overholde unionens regler for gjennomsnittlig utslipp, og lykkes de ikke med det, skal de ilegges saftige bøter.

Forbrukerne har imidlertid ikke endret adferd i tråd med EUs veikart for elektrifisering av bilparken. Ikke bare har salget av biler stagnert, men folk kjøper ikke flere elbiler, og dermed risikerer bilindustrien et dobbelt svingslag: reduserte salgsinntekter fra kundene, og økte utgifter til bøter fra EU. Nedleggelsen av bilfabrikker og leverandørselskaper i Europa er da også allerede i full gang.

Anført av Italia har en rekke EU-land nå signalisert krav om at unionens forbud mot salg av nye bensin- og dieselbiler fra 2035 må oppheves for å unngå avindustrialisering.

Den nye EU-kommisjonens visepresident for energi-, klima- og miljøsaker, spanske Teresa Ribera, har allerede avvist kravet, melder Corriere della Sera, men formuleringen hennes er vag:

«Det er ikke noe vi vurderer, og jeg vil si at det ikke er noe som praktisk talt noen vurderer», sier kommissæren med ansvar for ren omstilling.

Men i henhold til rykter som ifølge den italienske avisen svirrer i Brussels journalistkretser, arbeider EU-byråkratiet nå i kulissene med et moratorium på bøtene som etter reglene skal ilegges idet bilprodusentene ikke kan unngå å bryte grensen på 81 g/km.

Bøtene som ville vente bilindustrien, anslås nemlig av bransjen til 15–17 milliarder euro, og det vekker tilsynelatende uro i Brussel.

Det å fryse bøtene er ikke det eneste verktøyet unionen har i kassen. Nå vil den også øke insentivene til å gå over til elbiler:

De mest konkrete hypotesene for å forhindre at krisen for firehjulinger forverres og legger en sektor med 13 millioner arbeidsplasser øde, ble gitt til Financial Times av Stéphane Séjourné, EUs visepresident for velstand og industristrategi: «Kommisjonen vil fokusere på batteristandardisering og etablering av ladeinfrastruktur, mens den på etterspørselssiden vil se nærmere på programmer for ‘sosial leasing’, slik som det sterkt subsidierte programmet som er under utprøving i Frankrike. Den siste delen av den umiddelbare responsen vil være å fokusere på bedriftsflåter, som brukes av selskaper som Uber eller DHL.

Et ledd i planen er å forsøke å styre markedet:

«Problemet er at vi ikke har noe annenhåndsmarked for elbiler», hevdet Séjourné, «og dette er et reelt problem i Europa. Prisen er svært avskrekkende, og det finnes ikke annet enn nye biler til salgs. Så vi må skape et bruktmarked, og den beste måten er å bruke profesjonelle flåter, som så ender opp hos privatpersoner.»

Unionen insisterer altså på at forbudet mot bensin- og diesel­bil­er fra 2035 står ved lag, og lanserer nye planer om mer eller mindre tvungen overgang til elektrisk.

Men det hele frem­står stadig mer som fasade. Det er velkjent at Det europeiske folkepartiet (EPP) ønsker en snarlig revidering av 2035-forbudet. Men EPP er en del av flertallsgrunnlaget for EU-kommisjonen, og kommisjonspresident Ursula von der Leyen har gjort «grønn omstilling» og «klimanøytralitet» til en av sine viktigste fanesaker.

En byråkratisk uthuling av elektrifiseringen vitner dermed om at det planlagte forbudet nå mest er en fasade, som EPP må ta en smule hensyn til.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.