Elisabeth Rooney 
President Biden utstedte en av de mest omfattende benådningene i nyere historie til sin sønn Hunter Biden – og kritikere sier at det også tjener til å dekke over presidentens involvering i familiens lugubre utenlandske forretninger, skriver Steven Nelson i New York Post.
Nelson mener benådningen er en av de mest kontroversielle i USAs historie, på linje med president Bill Clintons benådning av donoren Marc Rich og president Gerald Fords benådning av sin forgjenger og tidligere sjef, president Richard Nixon.
Presidentens rolle i sønnens og brorens utenlandske forretninger førte til at det ble åpnet riksrettssak mot Joe Biden, og til anklager om ulovlig utenlandsk lobbyvirksomhet mot både far og sønn, i tillegg til anklager om skattesvindel og våpenbesittelse mot Hunter.
Tidligere i år hadde Biden forsikret det amerikanske folket om at han ikke ville benåde Hunter, men gikk tilbake på sitt ord og innvilget ham føderal juridisk immunitet for alle forbrytelser begått fra 1. januar 2014 til og med 1. desember 2024.
Tidsrammen dekker Hunters utenlandske forretningsforbindelser da faren var visepresident. I denne perioden hadde visepresident Biden hyppig kontakt med sønnens partnere fra land der han kontrollerte USAs utenrikspolitikk.
Hunter tjente millioner i inntekter fra utlandet mellom 2014 og 2019, hovedsakelig fra to kinesiske statseide selskaper og det ukrainske gasselskapet Burisma Holdings, men det vage språket i benådningen betyr at han er frifunnet for andre forbrytelser han ennå ikke er siktet for fra denne perioden, skriver Nelson.
Disse kan omfatte påståtte brudd på utenlandsk lobbyvirksomhet som involverer hans far, og mellomstatlige sexforbrytelser knyttet til det skattemyndighetene sier var hans dokumenterte betalinger til prostituerte.
Han kan heller ikke bli tiltalt for noen føderale kriminelle handlinger i årene etter dette.
Etter at faren kom inn i Det hvite hus i januar 2021, startet Hunter en kontroversiell kunstkarriere, selv om han aldri hadde erfaring med å male. Han fikk millioner for verkene sine, noe mange kritikere så på som nok en korrupt måte å tjene penger på for sønnen gjennom Joe Bidens mektige posisjon.
Videre skriver Nelson at i år skal Hunter også ha avgitt falske vitnemål til Kongressen og betalt advokatregningene sine med lån på rundt 6,5 millioner dollar fra advokat Kevin Morris. Hunter møtte den mektige advokaten for første gang på en innsamlingsaksjon for faren i slutten av 2019, noe republikanerne mente kunne være i strid med føderal valglov.
Korrupsjonspåstander mot familien Biden
President Bidens falske påstander om at han ikke ville benåde sønnen, fulgte etter skamløse usannheter om hans egen rolle i familiens utenlandske forretninger, skriver Nelson.
Under den siste debatten før valget i 2020 fortalte Biden 63 millioner seere at forretningsdokumenter som ble funnet på sønnens beryktede bærbare datamaskin, var russisk desinformasjon.
På den tiden hadde The New York Post avslørt e-poster som viste at Joe Biden som visepresident spiste middag med en Burisma-leder i april 2015 – til tross for at han hevdet at han «aldri» hadde diskutert forretninger med sønnen eller broren James Biden.
Og en e-post fra mai 2017 viste at Joe Biden, med kallenavnet «Big Guy», skulle få 10 % av en planlagt satsing med det kinesiske statstilknyttede energiselskapet CEFC China Energy, som betalte Hunter og James Biden og deres medarbeidere 8,1 millioner dollar det året.
En av Biden-familiens medarbeidere, Tony Bobulinski, sa at han diskuterte CEFC-avtalen med Joe Biden i mai 2017. Og en annen medarbeider, Rob Walker, vitnet senere om at Joe Biden møtte CEFCs styreformann Ye Jianming tidlig i 2017 på Four Seasons-hotellet i Washington.
Dette var kort tid før de første tre millionene dollar ble overført som takk for arbeidet Hunter og hans medarbeidere hadde gjort under Obama-Biden-administrasjonen.
Republikanerne i Representantenes hus la faktisk frem bevis for at presidenten hadde kontakt med Hunters medarbeidere fra Kina og deres støttespillere fra Kasakhstan, Mexico, Russland og Ukraina, i tillegg til mange av deres innenlandske medarbeidere.
Biden holdt fast ved sine benektelser og sa i desember i fjor og igjen i mars at han «ikke» hadde kontakt med familiens utenlandske partnere – til tross for at bilder, e-poster og vitneforklaringer tydet på noe annet. Den beryktede PC-ens autentisitet ble senere bekreftet og til og med brukt i retten mot Hunter.
I den endelige rapporten om riksrettssaken som ble offentliggjort i august, beskyldte republikanerne i Kongressen den eldre Biden for å ha misbrukt sin makt og lagt hindringer i veien for etterforskningen. Det var etter at andre demokrater tvang ham til å trekke seg som presidentkandidat for 2024.
Noe informasjon om Biden-familiens utenrikshandel er fortsatt grumsete, skriver Nelson videre. Blant annet er det kontroverser om hvordan Joe Biden kan ha brukt sin offisielle makt til å gavne familiens forretninger, enten direkte eller indirekte. For eksempel er Bidens bruk av amerikanske lånegarantier på 1 milliard dollar som pressmiddel for å tvinge ut den ukrainske statsadvokaten Viktor Sjokin i 2016 fortsatt omdiskutert.
Men nylig fremlagte bevis tyder på at høytstående amerikanske utenrikspolitiske tjenestemenn var overrasket over at Joe Biden brukte dette pressmiddelet, og Hunters tidligere medarbeider Devon Archer vitnet om at Burismas ledere og Hunter ringte faren hans i Washington rundt samme tid.
Noen av Bidens forbindelser med medarbeidere er fortsatt dårlig definert – inkludert hans møte med Ye, som siden har forsvunnet på grunn av korrupsjonsanklager fra Kinas myndigheter.
En mye omtalt overføring på 3,5 millioner dollar fra den tidligere førstedamen i Moskva, Yelena Baturina, til et firma som eies av Hunter Biden og Archer, er også fortsatt uklar. Men senere kom det frem at Joe Biden spiste middag med Baturina og hennes ektemann i Washington DC i 2014, og at Hunter hjalp oligarken med å finne eiendommer i USA.
E-poster fra den bærbare PC-en viste at Hunter, som en del av Burisma-avtalen, ledet et geotermisk datterselskap med borgermesteren i Kiev, Vitali Klitschko som hovedaksjonær. Klitschko, som Joe Biden har møtt ved flere anledninger, benektet enhver slik rolle, selv om en tidligere medarbeider av mennene bekreftet e-postene.
1974: Ford benåder Nixon
Ford benådet Nixon i 1974 etter at sistnevnte gikk av etter Watergate-skandalen. Skandalen hadde sin rot i Nixon-administrasjonens pågående forsøk på å dekke til og skjule sin deltagelse i et innbrudd i hovedkvarteret til Det demokratiske partis nasjonale komité i Watergate-bygningen i Washington D.C.
Hensikten med innbruddet var på ulovlig vis å installere et overvåkningssystem i hovedkvarteret, blant annet mikrofoner og avlytting av telefoner. De ble tatt på fersk gjerning, og alle fem ble arrestert.
«Vårt lange nasjonale mareritt er over», erklærte Ford, som ble visepresident i desember 1973 – etter at Nixons visepresident Spiro Agnew hadde trukket seg på grunn av en urelatert skattesvindelsak.
Nixon trakk seg da republikanerne begynte å svikte ham i riksrettssaken, og et båndopptak bekreftet at presidenten hadde beordret en dekkoperasjon.
Selv om det var svært kontroversielt på den tiden, sa Ford at han benådet Nixon for å gi nasjonen mulighet til å gå videre etter en intens politisk skandale.
Fords egen pressesekretær i Det hvite hus, Jerald terHorst, trakk seg i protest mot benådningen etter bare en måned i jobben.
I sitt avskjedsbrev skrev pressesekretæren at «det er umulig å konkludere med at den tidligere presidenten fortjener mer nåde enn personer med lavere status i livet, hvis lovbrudd har hatt langt mindre innvirkning på vårt nasjonale velbefinnende».
Selv om hans politiske motstandere hevdet at det forelå en korrupt avtale der Ford benådet Nixon i bytte mot å bli president, benektet Ford dette og forsvarte sin beslutning under et vitnemål i Kongressen.
«Det var ingen avtale, punktum», sa Ford til en underkomité i Representantenes hus. «Det ble aldri på noe tidspunkt inngått noen som helst avtale om benådning av Nixon dersom han gikk av og jeg ble president.»
Åtte dager før Nixon gikk av i august 1974, kom det frem at Nixon-rådgiver Alexander Haig hadde tatt opp en mulig benådning av Ford, men Ford sa at han ikke hadde forpliktet seg til noe.
2001: Clinton benåder Marc Rich
I sin mest kontroversielle benådning på siste dag som president benådet Clinton milliardæren Marc Rich etter at hans ekskone, Denise Rich, hadde gitt en generøs donasjon til Demokratene. Benådningen ble av mange sett på som en lovlig form for bestikkelse.
Rich flyktet til Sveits i 1983 etter at han ble tiltalt for å ha unndratt 48 millioner dollar i skatt og kjøpt iransk olje for 200 millioner dollar i strid med en amerikansk embargo under gisselkrisen i 1979.
Denise Rich ga mer enn 1 million dollar til Demokratene, inkludert mer enn 100 000 dollar til Hillary Clintons senatskandidatur i New York og 450 000 dollar til Bill Clintons presidentbibliotek.
New York Times‘ redaksjon kalte benådningen «et sjokkerende misbruk av presidentens makt». Jimmy Carter kalte det «skammelig» i en sjelden reprimande, skriver Nelson.
Selv Clintons daværende stabssjef i Det hvite hus, John Podesta, var sterkt imot benådningen, og fortalte senere Kongressen at staben informerte presidenten om at det var deres syn at benådningen ikke burde innvilges.
En skammelig benådning
Den tidligere Clinton-rådgiveren Mark Penn hevdet imidlertid i et X-innlegg søndag kveld at Hunters benådning virkelig var skammelig. Penn skriver:
Dette var ikke bare en benådning av Hunter Biden, men av Joe Biden selv, ettersom sønnen hans drev et opplegg sammen med Joes bror for å svindle motstandere for over 20 millioner dollar og deretter ikke engang betalte skatt på det.
Og byttet ble til og med delt ut til barnebarna. Og dette er enda en av de mange sakene som den amerikanske offentligheten på skammelig vis ble ført bak lyset i.
Biden hevdet selvsagt feilaktig at han ikke ville benåde sin sønn, og hva annet var det Biden feilaktig sa før valget at han ville ha gjort hvis han hadde blitt valgt?
Det får vi aldri vite, men vi kan sikkert gjette …
Disgraceful Pardon
This was not a pardon of just Hunter Biden but of Joe Biden himself as his son ran a scheme with Joe’s brother to shakedown adversaries of over $20 million and then didn’t even pay taxes on it. And the loot was distributed even to grand children.
And this is…
— Mark Penn (@Mark_Penn) December 2, 2024
Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her.
Er du lei av media som ikke forteller deg alt? Støtt frie og uavhengige Document.
Kjøp «Europas underlige død» her.
Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!
