Det er planlagt hele 16 store anlegg for produksjon av ammoniakk i Norge, fordi politikere uten realfaglig kompetanse i hele EU har bestemt at dette er fremtidens drivstoff. Og siden dette er vedtatt uten reelt grunnlag, er det heller ikke ønskelig med noen offentlig debatt rundt premissene for vedtaket. Og grunnen til det er at da får ikke kommuner og velgere noe grunnlag for å protestere på de grandiose planene, og kapitalkreftene bak kan fortsette, gjerne med en helt annen agenda en det de sier offentlig. Derfor må vi atter ta et kritisk blikk på ammoniakk-planene for Norge, som er den nye klima-motebølgen.

Først var det klimakvoter. Så hydrogen. Så biodiesel fra granbar. Så energisparing. Så batterier. Så vindmøller. Så batterier igjen. Så hydrogen. Så havvind. Nå er ammoniakk den nye oljen, og denne måneden er norske politikere overbevist om at det er ammoniakk som skal redde kloden fra klimakrise. Og det tror de, fordi akkurat som med hydrogen og vindkraft, kan de heller ingenting om ammoniakk. Men dét gjør ingenting, for du skal uansett betale for alle eksperimentene politikerne leker seg med.

Alle de 16 planlagte ammoniakk-satsingene er naturligvis avhengige av subisider før de får produsert noe som helst – hvilket betyr at regningen og risikoen flyttes fra politikere og operatører til deg, og det er ikke det du betaler skatt for. Den skal angivelig gå til «velferd», ikke kapitalkrefter og aksjeselskaper som kanskje vil skape noe i fremtiden, bare de får nok støtte. Staten har allokert hele 777 millioner av dine penger for å utvikle «grønn skipsfart», hvor alt av ferger skal bli «utslippsfrie», som en del del av historiens største og raskeste samferdselseksperiment, uten at det er foretatt noen risikovurdering.

Hva i huleste er ammoniakk?

For politiske snøfnugg uten snev av innsikt i hva de prater om, ser ammoniakk ut som en genial erstatning for fossile hydrokarboner som skip går på i dag i form av gass, diesel eller tungolje: Ammoniakk har nemlig den kjemiske formelen NH3, som innbærer null karbonatomer og masse hydrogen. Kombinerer man hydrogen med oksygen, får man som kjent noe som brenner. Ammoniakk er heller ikke like eksplosivt og flyktig som hydrogen, og er langt lettere å håndtere, siden det blir flytende ved bare ti atmosfærers trykk i romtemperatur, så det kan fremstå som det perfekte «utslippsfrie» drivstoffet, ifølge reklamen.

Problemet er at ammoniakk er riktignok en fargeløs gass, men det er et veldig guffent, farlig, etsende og korrosivt stoff, som kan gi kvelning og død i for høye konsentrasjoner, og  derfor har 300 meters sikkerhetssone ved utslipp. De fargerike sikkerhetsadvarslene og dødninghodet på gassflasker med ammoniakk sier det meste om denne «grønne fremtiden» – og hvis du lurer på hvordan det lukter, er det bare å ta en sniff av flasken med salmiakk du har på kjøkkenet. Det er bare rundt 8 prosent ammoniakk, så gang lukten med ti. Bare så mye som 0,5 prosent ammoniakk i luften du puster, er dødelig.

Problemet med ammoniakk som drivstoff er ikke bare at det er giftig, det er heller ikke et spesielt godt drivstoff: Mens diesel har en energitetthet på 36,2 megajoule pr. liter (mj/l), mens propan har 26 mj/l, så har ammoniakk en energitetthet på 12,7 mj/l. Det høye energibehovet for produksjon gjør at prisen på ammoniakk ligger på rundt $1000 per tonn, mens fossilt drivstoff ligger rundt $240 per tonn, og siden du trenger dobbelt så mye ammoniakk for å få ut samme motorkraft, blir det j…lig dyrt å frakte noe som helst. Og den regningen havner til slutt hos deg. Men problemene stopper ikke der.

Et veldig dårlig og farlig drivstoff 

Akkurat som hydrogen er heller ikke ammoniakk en energikilde, men desto mer energikrevende å produsere: Først må man bruke vanvittige mengder «fornybar» strøm for å spalte vann for å få «grønt» hydrogen, med dertil stort energitap. Deretter må man bruke enda mer strøm for å varme opp hydrogenet og fusjonere tre hydrogenatomer med et nitrogenatom fra luften, med enda større energitap.

Som om ikke dét var nok, er ammoniakk vanskelig å få fyr på, og har langsom forbrenningshastighet. Det betyr at det ikke uten videre kan brukes i vanlige skipsmotorer som nå går på diesel eller tungolje. Jo da, det er mulig å få motorer til å gå på ammoniakk, og det finnes mange prøveprosjekter, men politikere ser ut til å tro at her er det bare tut og kjør med motorene vi har, og det er som alltid feil. Troen på ammoniakk er (som med alle «klimatiltak») en følgefeil basert på en lettvint synsing for 30–40 år siden, da disse løsningene ble foreslått, og som aldri har blitt utfordret, beregnet, risikovurdert eller beregnet på realisme eller økonomi.

Den lave forbrenningshastigheten gjør at ammoniakkmotorer har en tendens til å slippe uforbrent ammoniakk-gass med eksosen, og det er jo spennende til havs, med en 300 meters sikkerhetssone. Det er heller ikke det eneste som slipper ut: Store menger nitrogenoksider (NoX) blir også produsert, og dét er som kjent også en skadelig «klimagass». Det som ikke kommer ut av eksosrøret, er den hyperfarlige plantenæringen CO2, som ikke skader noe som helst. Jorden er reddet.

Selv klimahysteriske NRK begynner å tvile

Nylig hadde NRK en kritisk artikkel om den store ammoniakk-planen til regjeringen, og det er alarmerende lesning. De tar for seg australske Fortescues planer om å bygge en gigantisk ammoniakkfabrikk i Bremanger i Sogn og Fjordane, hvor selskapet ønsker å produsere 225.000 tonn ammoniakk i året, men kraftbehovet er helt hinsides: Fortescue har avtale på 300MW strøm, som utgjør 2,628 TWh årlig. Det tilsvarer fire Alta-kraftverk, og den kraften finnes ikke. Det er samme kortslutning som for den sinnssvake elektrifiseringen av Melkøya. Dessuten finnes det ikke noe marked: Ingen skip i verden kan drives på ammoniakk.

De som styrer landet vårt, lider nemlig av selvindusert klimapanikk, som skaper et massehysteri som strekker seg helt opp til FN.  I juli 2023 vedtok FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) en «historisk ambisjon» om nullutslipp for internasjonal skipsfart i 2050, i tillegg til at store utslippsreduksjoner skal oppnås innen 2030 og 2040. Dette har ingen rot i fakta, tall, matematikk, mulighet eller erfaringer. Det er helt frakoblet virkeligheten. Likevel styrer det hele EU, og Norge, gjennom regjeringens «Klimastatus og plan», som er et dypdykk i virkelighetsfjern fanatisme.

At australske Fortescue Future Industries ikke er helt redelig i sin jakt på penger, kan vi slå fast gjennom selskapets egne nettsider, som hevder at «Green Ammonia Production to fill the gap in Europe’s energy supply», som om dette var en energikilde. Dette er heller ikke den eneste tilkaringen Fortescue driver med i Norge. De har også store planer om en ammoniakkfabrikk ved Hemnes kommune, ikke langt fra Mo i Rana … som ble rana av FREYR.  Og man trenger ikke google lenge før man finner ut at Fortescue er et ganske «kontroversielt» selskap når det gjelder forretningsdrift og grønne løfter. De tar gjerne pengene, men leverer lite.

Politikere prøver å presse klimagrisen til å fly ved hjelp av ren makt og pengebruk: EU har støttet denne foreløpig fiktive fabrikken med over 2,4 millioner euro, og Fortescue vil ha penger av norske skattebetalere også – uten at det finnes noen garantier for at fabrikken faktisk blir bygget, eller noen klausul om tilbakebetaling når fiaskoen inntreffer. Og til tross for alle disse illrøde flaggene, vil dette vanviddet i beste fall bare kutte én prosent av Norges totale utslipp av harmløs CO2.

Satsingen er altså like meningsløs som elektrifiseringen av Melkøya eller Nordsjøen, som man heller ikke får stoppet. For da går jorden under. Men det ligger ikke noe religiøst bak klimahysteriet, altså. Nei da!