Ingen ville kjøpe Tines klimamelk som fikk kyrne til å prompe mindre. Nå har Tine satt i gang med å dumpe denne melken direkte sammen med vanlig melk. Men flere forskningsrapporter peker på mulige konsekvenser for mennesker. 

De siste dagene har debatten rast i sosiale medier om hvordan melken produsert med metanhemmeren Bovaer fra Tine vil påvirke vår helse.

Ifølge myndighetene og ledende klimaeksperter er det et stort problem at husdyr slipper ut store mengder av klimagassen metan. Dette ønsker de nå å redusere ved å blande inn metan-hemmere i fôret. I praksis betyr det at kyrene skal prompe mindre, for å redde klimaet.

I juni 2023 meldte Tine på egne nettsider at de ville satse på Fremtidsmelk. Denne melken skulle produseres med reduserte metanutslipp fra melkkyr. Dette innebar at de skulle bruke produktet Bovaer i fôret. Men produktet floppet fullstendig, og etter et år fjernet Tine sin Fremtidsmelk fra butikkene.

FLOPP: Fremtidsmelken ble en fullstendig flopp blant forbrukerne, og endte opp med å bli skrotet etter bare ett år. Foto: Tine og Q

Men det hindret ikke Tine i å fortsette å bruke metanhemmere i melken. Det er bare at denne melken ikke vil bli hentet i separate tanker, men selges som vanlig melk. Innen 2030 skal metanhemmeren Bovaer brukes i fôret til alle drøvtyggere i hele Norge, erklærte Tine på sine nettsider, som en del av prosjektet «MetanHUB».

Fakta om satsingen på mindre promp:

MetanHUB er et forskningsprosjekt for hele storfe- og småfebransjen, ledet av TINE, som skal bygge kunnskap og dokumentasjon om metanreduksjon i norsk matproduksjon.

TINE, NMBU, Nibio, Nortura, Geno, NSG og Tyr er blant aktørene som deltar i prosjektet. Så vil kunnskapen deles med alle andre landbruksaktører som har nytte av den, slik at vi sammen leverer på landbrukets klimaplan.

Prosjektet er fireårig, og ulike typer metanhemmere testes i fôret til norske drøvtyggere. I denne omgang forskes det på metanhemmeren Bovaer, også omtalt som 3-NOP.

Innen 2030 skal fôret brukes på alle drøvtyggere i Norge.

Forskningsprosjektet mottar statlig støtte gjennom jordbruksoppgjøret.

Kilde: Tine

Men i Bovaer er en av de mest sentrale ingrediensene 3-nitrooxypropanol (3-NOP). I studier er det blitt rapportert om en reduksjon i absolutt og relativ vekt av testikler og bitestikler i hannrotter som er blitt eksponert for 3-NOP. Det samme gjelder sædkvaliteten til dyrene.

Ifølge Tine finner de ikke spor av metanhemmerne hverken i urin eller avføring fra kyrne, og det påvirker ikke kjøttet eller melken.

Tine mener det er betydelige utslippskutt å hente på å bruke Bovaer hos kyr. Å gi produktet til tre kyr, skal ifølge dem redusere utslippene tilsvarende en familiebils klimautslipp på et helt år.

Men årlig kostnad på Bovaer er omtrent 70–80 euro per ku. Det fins omtrent 203.000 melkekyr i Norge. Det betyr en samlet kostnad på 16,2 millioner euro når alle melkkyrne skal over på produktet. Dette tilsvarer 189 millioner norske kroner, som med all sannsynlighet er nødt til å dekkes inn av forbrukerne, enten gjennom økte priser eller skatter til subsidier.

Tømmer ut melken

Flere har reagert sterkt på at klimamelken nå blandes inn i andre produkter. En av dem som reagerte sterkest, var Rune Østgård, som deler en video hvor han tømmer ut melk og kaster ost:

Så enkelt er det å slutte med TINE sine produkter 👇 pic.twitter.com/vmcSaX8ecq

— Rune Østgård (@enur72) November 29, 2024

Abonner på Document for den usensurerte sannheten mediene ikke vil fortelle deg.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.