Anette Trettebergstuen fortviler over Trond Giskes comeback, berømmer Ingvild Kjerkol, Marte Mjøs Persen og Hadia Tajik, som alle sammen er blitt vraket, og kaller det en dyp krise for Arbeiderpartiet.
Men den reelle krisen for partiet er snarere kvartetten av kvinner som utgjøres av de tre nevnte og henne selv.
For hvilke politiske ressurser er det egentlig Trettebergstuen begråter?
Ingvild Kjerkol er nå mest kjent for å ha plagiert hemningsløst på sin masteroppgave, og ikke å ha gitt seg på harde møkka etter å ha blitt avslørt.
Marte Mjøs Persen assosieres fremfor alt med hjelpeløse opptredener i debatter om økte strømpriser hvor hun har blottstilt pinlig inkompetanse.
Og Hadia Tajik forbinder man nå med noe av det groveste misbruket av ordningen med pendlerboliger som mange på Stortinget har gjort seg skyldige i.
Anette Trettebergstuen selv har ellers brutt habilitetsregler ved utnevnelse av venner til verv.
Trond Giske er åpenbart ingen helgen, men han stod på egne intellektuelle ben da han skrev en masteroppgave som tyder på at han forstår bakgrunnen for den populistiske bølgen i Vesten, og han er såvidt vites både ustraffet og utenfor mistanke om svindel og vennskapskorrupsjon.
For den tause majoritet, som kanskje ikke er helt borte fra Ap, kan nominasjonene derfor være egnet til å tenne en liten gnist av håp – som kan få det til å blusse opp så snart Jonas Gahr Støre er ferdig som statsminister og Ap-leder.
Giske trenger egentlig ikke gjøre så mye ut av seg i neste stortingsperiode. Han kan beskue de tvilsomme globalist-moralist-teknokratenes fall, bivåne hvordan grunnplanet i Ap erkjenner at dagenes ledelse er en ulykke, og rolig vente til lederjobben står ledig.
Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.
Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.