På NRK sin nettside kan vi lese om pastor Geir Stomnås i Filadelfia Vennesla som mener man kan bli plaget av «onde ånder» hvis man driver med yoga.

Han blir imøtegått av Nina Moseidjord som hevder at det er synd at slike myter spres. Hun hevder at yoga har ikke noe med religion å gjøre, og at det ikke finnes noen gud i yoga. Nina Moseidjord er daglig leder på yogasenteret Emijoly i Kristiansand.

Spørsmålet blir: Hvem har rett? Svaret er at pastor Geir Stomnås har rett. Vi vil begrunne dette i det følgende.

Yoga kommer fra den svært mangfoldige religionen hinduismen. Hinduismen har sin opprinnelse i India, men har hatt stor innflytelse på religiøs og okkult tenking i Europa i USA de siste 50-60 årene. En rekke hinduguruer har drevet utstrakt misjon i Vesten og deres innsats er kronet med enorm suksess. Guruen er en åndelig veileder, som skal vise hinduen den korteste veien til frelsen. Alle hinduer må derfor ha en personlig guru.

Hinduismen har ingen grunnlegger og regnes av tilhengerne for å være verdens eldste religion. Om hinduismen mangler en sentral grunnlegger, har den til gjengjeld svært mange hellige og religiøse skrifter. De såkalte vedaskriftene står sentralt. Veda betyr kunnskap.

Skal vi forstå hva yoga er, må vi kort skissere sentrale tanker i hinduismens.

Samsara (sjelevandring) – den store byrden

Menneskesynet er viktig og berører læren om frelsen i stor grad og derfor også yoga. Det finnes en utpreget dualisme (todeling) i hinduismen. Hinduene skiller mellom sjel og kropp og ånd og materie.

Sjelen kalles atman og er menneskets indre Selv, sanne natur og er av samme vesen som guddomsprinsippet Brahman. Sjelen er det positive ved mennesket og kroppen sees på som det negative (stort sett). Hinduene regner materien som et bedrag, kalt maya, og det samme gjelder den ytre og synlige verden.

Hinduens store og egentlige problem er knyttet til sjelen, atman. Atman dør nemlig ikke når kroppen dør. Etter en tid fødes sjelen inn i verden i en ny kropp. Dette kalles samsara eller sjelevandring. Sjelen vandrer fra kropp til kropp. Det er fødsel og død, fødsel og død i det uendelige. For en ekte hindu er dette grusomt og forferdelig. Statsmannen og guruen Mahatma Gandhi kalte samsara for en byrde for stor for menneskene å bære.

De ulike kroppene holder sjelen som i et fengsel. Det endelige målet og dermed frelsen består i å frigjøre sjelen fra samsaras endeløse sirkel. Det første stadiet mot det endelige målet er å nærme seg frelsen. Det skjer ved å bli født inn i en høyere kaste i neste liv. Kastesystemet kan vil kalle en klasseinndeling av mennesker på religiøst grunnlag. De høyeste kastene er renest og nærmest frelsen.

For å kunne klatre i kastesystemet må hinduen produsere god karma. Karma betyr gjerning og følgen av gjerningene. Karma er en universell jernlov som sier at alle handlinger har konsekvenser. God karma gjør at hinduen kan fødes inn i en bedre kaste i neste liv. Dårlig karma fører til det motsatte.

Det endelige målet kalles for moksha og betyr frelse. Ved frelsen blir sjelen herre over materien og slipper fri fra dens fangenskap. Ved frelsen oppgår atman i enhet med Brahman, som er hinduismens forståelse av Gud eller det absolutte.

Det guddommelige

Det er høyst ulik forståelse av det guddommelige. Brahman blir sett på som det Ene. Brahman er det upersonlige verdensaltet eller verdenssjelen som gjennomstrømmer alt. Samtidig er verden Brahmans synlige form.

I tillegg er det personlige guddommer. Disse er personifikasjoner av Det Ene, den formløse Gud. Hinduismen har sin treenighet i Brahma som skaperen, Vishnu som opprettholderen og Shiva som er ødeleggeren.

Shiva – yogaens herre

Shiva blir sett på som motsetningenes gud. Han bringer frelse, men også ulykke. Han er skremmende og opptrer som ødeleggeren.

Shiva representerer det ekstreme innen askese og seksualitet. Han er yogaens herre. Shivas viktigste symbol er linga (fallos). Shiva har en slange rundt halsen som representerer slangekraften kundalini som ligger i et chakra-senter i underlivet. Kundalinikraften skal foredles gjennom yoga og skal forenes med ett nytt chakra (energisenter) like over hodet.

Det er tre viktige veier til frelse i hinduismen. I en av disse spiller guden Shiva og yoga en helt avgjørende rolle, og det er i kunnskapens vei

Hovedtanken i kunnskapens vei er at når sjelen får kunnskap om sin virkelige natur, kan atman løses fra kroppen og inngå i enhet med Brahman. Den mest avgjørende kunnskapen er innsikten i hvem du er! Den frelsende innsikten uttrykkes med: Jeg er Det! Det betyr at hinduen har hatt en mystisk opplevelse der han innser at han er en del av det absolutte.

Meditasjon og yoga brukes for å oppnå denne opplevelsen av enhet med Brahman. Et mantra med OM-stavelsen skaper erkjennelsen av at atman og Brahman forenes.

Yoga er hinduisme

Yoga er ikke gymnastikk, men religiøse øvelse der poenget er å oppnå total kroppsbeherskelse. Målet er faktisk å stoppe å handle. Yoga betyr å forene (atman med Brahman) eller å samle. Under yoga skal åndelige krefter samles slik at en gjennom en konsentrert anstrengelse kan oppnå erkjennelse.

Den svenske lektoren og forfatteren av flere bøker om okkultismen, Håkan Arlebrand, definerer yoga slik i sin bok «Det ukjente», som kom ut på Luther Forlag i 1993:

Yoga er et fellesnavn på asketiske teknikker som brukes for å bringe mennesket ut av samsara, den illusoriske sanseverdenens og tidens evige kretsløp (s.50).

Forstanden Joachim Grün uttalte til avisen Dagen 25/1-17:

Yoga er en meditasjonspraksis som opprinnelig er helt og holden flettet inn i hinduismen.

Yoga er en meditativ vei som egentlig vil stenge for det vi kaller Gud, for verden, for sinnet og sansene. Jeg-et skal utslettes.

Den samme Håkan Arlebrand beskriver videre hva yoga egentlig er for noe:

Det er åtte trinn med raja yoga som skal lede til enhet med Brahman.

Hakan Arlebrand viser her tydelig hva som er målet med yoga. Menneskets Selv skal bli ett med det guddommelige.

At yoga er dypt religiøst, får vi ytterligere bekreftet når vi går dypere inn på hva hinduismen lærer om yoga. Vi ser på hatha-yoga og kundalini-yoga som begge er svært kjente og utbredte yogaformer i Vesten og i Norge. Den såkalte Hatha-yoga leder over til kundalini-yoga.

Kundalini er navnet på den feminine guddommelige kraften som ligger kveilet som en slange i ett kraftpunkt kalt chakra, i menneskets underliv. Den guddommelige kraften identifiseres med gudinnen Shakti, Shivas make.

I kroppen finnes det et svært stort antall energikanaler kalt nadi som den kosmiske energien prana skal strømme gjennom. Spesielt viktig er energikanalen sushuma, som det ligger syv såkalte chakrapunkter langs.

Chakrapunktene er svært viktige for den som driver med yoga og meditasjon, siden disse punktene bl.a. er tilknytningspunkter mellom menneskets synlige kropp og de høyere åndelige og usynlige legemene som mennesket også har. Menneskets fysiske kropp blir sett på som ett eget mikrokosmos, men den har i tillegg en rekke åndelige legemer som tilsvarer de usynlige dimensjonene av det store makrokosmos.

De syv chakrapunktene ligger langs ryggraden fra underlivet og opp til det øverste som kalles for Sahasrara. Sahasrara betyr den tusenbladede lotusen og finnes etter hindumytologien et par centimeter over hodet.

Yogautøveren skal prøve å vekke kundalinikraften i det nederste chakraet. Kundalinikraften blir også indentifisert med seksualiteten. Kundalini skal nå bevege seg oppover kraftkanalen til den når det øverste chakraet. I dette chakraet venter guden Shiva, og når den feminine kraften møter Shiva, skjer det en seksuell forening. Det maskuline og feminine smelter sammen til en kosmisk enhet. Denne sammensmeltingen er det samme som frelse.

Det sentrale middelet for å vekke kundalinikraften er bruk av såkalte mantra. Et mantra er et kodeord som den mediterende yogautøveren skal si lavt eller se for seg i sin bevissthet. Det er blitt sagt at ordet ikke har noen betydning i seg selv, men at det er virkningen av ordet som er viktig. I virkeligheten er mantraet i seg selv avgjørende. Det er som oftest et forkortet navn på en hindugud eller en svært kort form/sammendrag av ett hinduskrift.

Det er også vanlig å hevde at mantraet er guddommens finere kropp. Å bruke dette kodeordet åpner opp for besettelsen av onde ånder. Den som mediterer inviterer hindugudene til å invadere seg selv. Disse gudene finnes ikke, men bak dem står det onde ånder. Apostelen Paulus advarer i 1 Korinter brev 10,19-21 mot å få samfunn med de onde åndene som står bak verdens ulike religioner.

Etter det vi har vist ovenfor, er påstanden om at yoga bare har med stressmestring og avspenning å gjøre, en usannhet. Yoga er dypt og genuint religiøst i sin natur.

De såkalte hellige mennene (guruene) som brakte hinduismen til Vesten, serverte taktisk nok ikke de rent religiøse tankene i hinduismen under sitt misjonsfremstøt til Vesten. Nei, de valgte en annen strategi. De kom med hinduisme innpakket i vitenskap for sinnets og kroppens helse. Dernest åpent de opp for sin egentlige hensikt – å utbre den østlige mystisismen til Vesten.

Det sier seg selv at mange av de forskjellige stillingene som blir brukt i yoga kan virke positivt som trening for styrke og bevegelighet, selv om mange har pådratt seg muskel og skjelettskader via de samme yogastillingene (Dagens Næringsliv 29/12 2016).

Men å si at yoga i den vestlige utgaven bare er trening, muskelavspenning og stressmestring er direkte usant. Yoga kan aldri løsrives fra sin religiøse side. Dersom yoga blir løsrevet fra sin religiøse side, er det ikke yoga!

Å drive med bevegelighetstrening og pusteøvelser løsrevet fra yogas religiøse side er ikke yoga. Yoga har alltid med det religiøse å gjøre. Det er svært mange av de som praktiserer yoga som hevder at de driver med yoga løsrevet fra hindumytologien. Å si noe slikt er helt selvmotsigende. Yoga er ikke ren trening eller ren stressmestring. Yoga har aldri vært det og vil heller ikke bli det.

De som vil bruke de mange mer eller mindre komiske posisjonene i yoga, løsrevet fra den religiøse siden, må finne et annet navn på sin trening. Yoga er det ikke!

De ulike yogaposisjonen, eller asanas som de kalles, er ikke opprinnelig til for trening, avslapping og stressmestring. De er til for å drepe kroppen på den måten at kroppen ikke skal produsere gjerninger, og som igjen fører med seg karma som binder sjelen til sjelevandringens kretsløp.

Det har vist seg i praksis at yogainstruktører har lest opp fra hinduskrifter mens deltakerne har brukt de ulike stillingene i yoga. Hva skal det kalles? Hindumisjon? Skjult religiøs indoktrinering?

Den kjente danske religionsviteren Johannes Aagaard har klart sagt at «det finnes ingen nøytrale teknikker i yoga».

De som påstår at yoga er nøytralt lyver, eller uttaler seg uten å ha kunnskap om hva yoga egentlig er.

I et land som vårt der frafallet fra bibelsk kristendom har vært meget omfattende, er det blitt etterlatt et stort åndelig/religiøst vakuum. Dette vakuumet søker ulike religioner og livssyn å fylle. Hinduismen i form at yoga og meditasjon fremstår som en av disse.

Eivind Gjerde er lektor og forfatter

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!