Siden det multikulturelle prosjektet startet i Sverige, har det alltid vært et flertall av det svenske folket som har vært imot det og ønsket å ta imot færre innvandrere, men likevel har det fortsatt gjennom flere tiår, med de forventede resultatene.
En ny meningsmåling bekrefter nok en gang at den massive innvandringen ikke har støtte i befolkningen.
Det flerkulturelle prosjektet kulminerte i 2015 med 163.000 migranter som søkte asyl i Sverige. Flere tiår med åpne grenser har etterlatt et dypt splittet samfunn med en rekke problemer som ikke fantes her før, skriver Samnytt.
Eksempler på dette er klaner og mafialignende grupper som infiltrerer alle nivåer i samfunnet, og parallellsamfunn som har lite med Sverige og svensk lov og kultur å gjøre.
I en ny Ipsos-måling sier 56 prosent av svenskene at de ønsker redusert tilstrømning av migrater/flyktninger. Kun 12 prosent ønsker en økning.
Det er dog tydelige skiller mellom ulike grupper.
Blant dem som stemmer på Miljöpartiet og Vänsterpartiet, ønsker et flertall faktisk økt innvandring. Motstanden er sterkest blant velgerne til Sverigedemokraterna, Kristdemokraterna og Moderaterna. Disse tre partiene kontrollerer regjeringen, og man burde derfor tro at de ville klare å gjøre noe med masseinnvandringen. Men hittil har det ikke skjedd noen særlig utvikling.
Kjønn spiller også en rolle. Menn ønsker langt mindre innvandring enn kvinner. Folk med høy utdannelse er også mer positivt innstilt til innvandring enn andre.
I november viste ny statistikk fra OECD at Sverige er det landet i Europa som er mest sjenerøst med å innvilge statsborgerskap til innvandrere.
I 2023 fikk 67.789 innvandrere innvilget svensk statsborgerskap. Til sammenligning fikk 12.000 innvandrere i Finland og 5000 i Danmark statsborgerskap.
Samme år innvilget Norge 37.340 nye statsborgerskap, ifølge SSB. Regnet per capita var altså Norge rausere med utdeling av statsborgerskap enn Sverige.
Tallene fikk SD-leder Jimmie Åkesson til å kreve en total stans i masseutdelingen av svenske statsborgerskap, som fortsetter til tross for det lovede «paradigmeskiftet» i innvandringspolitikken. Åkesson mener at de fleste nye statsborgerskap går til «individer fra dypt dysfunksjonelle land der verdiene ofte er helt annerledes enn dem som kjennetegner vår svenske kultur».
Her i Norge viser tallene fra SSB en skremmende utvikling. Hele 38 prosent av alle tildelte nye statsborgerskap siden 1977 er utdelt siden 2020. I årene 2020–23 ble det delt ut hele 137.499 nye statsborgerskap.
De siste tre årene har antallet nye statsborgerskap vaket rundt 40.000 årlig, og det er vel grunn til å anta at det vil havne på omtrent samme nivå i år. I tillegg nærmer antallet ukrainske flyktninger seg 100.000 de siste snart tre årene. Den enorme veksten i nye statsborgerskap startet umiddelbart etter at Norge godkjente dobbelt statsborgerskap.
Kan Norge virkelig takle en slik massiv utskiftning av befolkningen?
Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.
Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.