Det er intern uenighet i regjeringen Støre om hvor mange kjønn det finnes, og om personer selv kan velge kjønn. Dette skriver Aftenposten.
Debatten rundt det kontroversielle temaet kjønnsidentitet og transpersoner har blusset opp igjen de siste ukene. Diskusjonen begynte med KrFs nye leder Dag Inge Ulsteins forslag om å fjerne kjønnsidentitet fra undervisningen i skolen.
Nå har debatten nådd regjeringen – og de er ikke enige med seg selv.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) tror ikke det er bra at det åpnes opp for at det finnes flere enn to kjønn. «Man skal kanskje ikke stille spørsmål ved alt. En av de tingene er at det er to kjønn – mann og kvinne – i biologien», sier Vedum til Dagbladet. Så det finnes bare to kjønn? «Selvfølgelig, det er et biologisk faktum», slår Sp-lederen fast.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery (Ap) plasserer seg derimot på den motsatte siden i debatten. Hun er tydelig på at kjønnsidentitet er en personlig opplevelse og kan variere fra person til person.
«Jeg forholder meg til regjeringens politikk, som er at vi skal ha en god og romslig politikk for skeive og ikke-binære i samfunnet. Arbeiderpartiet står også for innføring av en tredje kjønnskategori», uttaler hun til Aftenposten.
Jaffery er godt kjent som en politisk støttespiller for det skeive miljøet. Hun skapte stor oppmerksomhet da hun i sommer viste brystene sine da hun mottok en pris av Oslo Pride.
«Kjønn er mer komplekst enn bare to kjønn. Jeg reagerer når folk ikke anerkjenner transpersoner, ikke-binære eller personer med kjønnsinkongruens».
Jaffery viser til at Verdens helseorganisasjon (WHO) hevder at det finnes ikke-binære i tillegg til mann og kvinne. Hun blir opprørt når barn blir omtalt som forvirret og at de trenger hjelp eller veiledning for å slå seg til ro med sitt medfødte kjønn.
«Det er en bred faglig enighet om at kjønn er noe som er komplekst og at det finnes folk som opplever at de ikke passer inn i en enkel todelt kjønnsmodell».
Lubna Jaffery lar seg også provosere over fokuset til KrF på å endre læreplanene og pensum:
«At politikere skal bestemme hvordan bøkene i norsk skole skal utformes, er en amerikanisering av norsk politikk. Det vil jeg ikke være med på», sier hun til Aftenposten.