Etter sin første periode var Tony Blair lei av New Labours besettelse av å lede på meningsmålingene, og bestemte seg for å presse igjennom store reformer raskere, selv om de skulle vise seg å være upopulære.

Ingen kan beskylde Keir Starmer for å våkne opp hver morgen og være fiksert på å vinne en daglig popularitetskonkurranse. Starmer og Labour har begynt å miste venner og støte folk fra seg i et halsbrekkende tempo, skriver Patrick O’Flynn i The Telegraph.

Oppslutningen om Labour har allerede sunket fra lite imponerende 33,7 prosent til et gjennomsnitt på 29 prosent nå.

Starmers personlige popularitet forteller en enda mer dyster historie: Han har stupt fra en netto popularitetsvurdering på +11 umiddelbart etter valget til -38, ifølge meningsmålingsinstituttet More In Common.

Det er derfor ikke så merkelig at en underskriftskampanje startet av en fyr som heter Michael Westwood har skaffet nesten to millioner underskrifter fra briter som ønsker et nyvalg. Dette vil dog neppe realiseres.

Er Starmers dager talte? Millioner av misfornøyde briter krever nyvalg

Westwood har uansett fanget en stor idé i den enkle og greie ordlyden i sin appell.

«Jeg ønsker at det skal holdes et nytt parlamentsvalg. Jeg mener at den nåværende Labour-regjeringen har gått tilbake på løftene de ga i forkant av forrige valg.»

Han tar ikke feil. Labour bryter valgløfter daglig. De hevdet at alle deres planer var fullfinansierte og at skatteøkninger ikke var nødvendig. Så vant de valget og kastet skatteøkninger i alle retninger.

85 prosent av britiske pensjonister har mistet vinterens energistøtte, mens energiprisene settes opp, i motsetning til valgløftet om lavere energipriser.

Løsningene til Labour er mer grønt skifte, som medfører rasering av landsbygda med monstermaster der det ikke allerede står hundrevis av vindturbiner.

Budsjettet i seg selv var den største skatteøkningen i manns minne, delvis begrunnet av finansminister Rachel Reeves med at hun angivelig hadde oppdaget et svart hull i de offentlige finansene på 22 milliarder pund.

Office for Budget Responsibility har dog ikke klart å finne et slikt hull under sine egne inspeksjoner av regnskapene.

Bøndene ble forledet til å forvente at det ikke skulle bli noen grunnleggende endringer i skattenivået, men har nettopp blitt rammet av en ruinerende økning av arveavgiften. Og foreldre med barn på private skoler har ikke lenger råd til å sikre barna sine en skikkelig utdannelse.

Reeves begrunnet innføringen av mva. på privatskoler med at britene trengte penger til å redusere lærermangelen i de vanstyrte offentlige skolene. Resultatet er en økning av antall elever i de offentlige skolene, og dermed en enda større mangel på lærere.

Starmer fremstilte seg selv som en moderat, patriotisk statsminister. Men i løpet av kort tid har han gitt fra seg britisk kontroll over Chagos-øyene.

Han er også i «dialog» med land i Det britiske samveldet som mener de fortjener erstatning for slaveriet. Det riktige svaret er vel å gi slike folk fingeren.

På samme tid klarer heller ikke Labour-regjeringen å stanse masseinnvandringen av illegale båtmigranter. Den spanske armada hadde hatt en enkel oppgave i dag, i motsetning til da dronning Elizabeth I styrte England (før det ble noe Storbritannia).

Samtidig er det fortsatt uvisst på hvilket tidspunkt Starmer var informert om at drapene i Southport faktisk var gjennomført av en tilhenger av islam. Mange hundre briter sitter fengslet for å ha kommet med såkalt falske påstander om nettopp dette.

De sitter fortsatt bak murene, siden Starmer slapp ut grovt kriminelle for å gjøre plass til folk som oppførte seg rasistisk mot en politihund eller viftet litt aggressivt med et engelsk flagg.

Hvorfor undertrykket Keir Starmer sannheten om Southport?

Noen beundrere av Starmer – og ja, det finnes fortsatt noen få der ute – forsøker å gjøre en dyd ut av hans fallende oppslutning.

De påpeker at han allerede hadde stått frem som en erklært beundrer av Thatchers tilnærming til makten, som gikk ut på å sette i gang med de vanskelige sakene tidlig og holde fast ved dem – det stikk motsatte av Blairs tidlige periode.

Ja da, The Iron Lady tålte i sine første år å være upopulær i sine nødvendige grep for å gjenskape britisk økonomi. Hun erklærte som kjent at «The lady is not for turning», noe hun ble belønnet for ved valget i 1983.

Men mens Thatcher forsøkte å reparere en skakkjørt britisk økonomi, forsøker Starmer og Reeves gamle sosialistiske og klimahysteriske triks som aldri har virket noe sted.

Man kan ikke skattlegge et land inn i velstand, men dette forstår hverken britiske eller norske sosialister.

Westwood har med sin underskriftskampanje avslørt at keiser Starmer ikke har noen klær på seg. Starmer er nede på sitt siste fikenblad, og vi er ikke engang seks måneder inn i hans fem år lange periode.

Man må nesten felle en tåre for britene, som ikke fortjener så elendige politikere. For øvrig: Det gjør heller ikke vi nordmenn.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.