Elisabeth Rooney A former employee of CAIR alleged they are funded by foreign sources tied to terrorism. They tried to sue her but dropped it once they realized they would have to reveal their funding.
Now she is suing and a judge has ordered them to open their books.https://t.co/Qe8XWdbTwc
— AG (@AGHamilton29) November 26, 2024
Council on American-Islamic Relations (CAIR) vil bli tvunget til å åpne regnskapene og avsløre sine finansieringskilder etter at gruppens ærekrenkelsessøksmål mot en tidligere ansatt har slått fullstendig feil. New York Post skriver om saken.
Den føderale dommeren David Schultz avgjorde mandag at givere, finansieringskilder og eventuelle eiendeler som eies av gruppen, er innenfor omfanget av tillatt bevis som en del av den tidligere ansatte Lori Saroyas søksmål mot den muslimske borgerrettighetsgruppen.
Saroya leverte inn en føderal ærekrenkelsesklage mot CAIR i januar, to år etter at gruppen droppet sitt eget søksmål mot den tidligere ansatte. De hadde beskyldt henne for å ha startet en kampanje med ærekrenkelser mot organisasjonen, blant annet ved å antyde at CAIR er finansiert av utenlandske regjeringer og terrororganisasjoner.
Saroyas søksmål omfatter også anklager om sexovergrep og trakassering som involverer flere CAIR-ledere.
I januar 2022 publiserte CAIR en pressemelding hvor de beskyldte Saroya for «cyberstalking» av ansatte ved å spre islamofobiske uttalelser og konspirasjonsteorier om organisasjonen på sosiale medier.
I søksmålet hevdet Saroya at pressemeldingen førte til at hun ble mobbet på nettet og gjorde henne så redd at hun sluttet å gå til moskeen sin. Hun sa også at påstandene i pressemeldingen kom opp under jobbintervjuer, og at hun ikke ble tilbudt jobb av den grunn.
CAIR hevdet at Saroyas uttalelser – som ble lagt ut på sosiale medier, i kommentarfelt og sendt på e-post til gruppens støttespillere – skadet organisasjonens evne til å samle inn penger og bygge partnerskap.
Men organisasjonen droppet til slutt søksmålet i januar 2022, av frykt for at Saroyas juridiske team ville kreve navnene på CAIR-støttespillere som har donert til dem, skriver The Post.
Saroyas advokat, Jeffrey Robbins, beskrev mandagens kjennelse som «the mother of all legal boomerangs» (juridiske bumeranger) i et intervju med New York Post:
«Det er en svært viktig kjennelse», sa Robbins om avgjørelsen fra dommeren i Minnesota tingrett, og bemerket at den er svært metodisk, svært forsiktig, svært detaljert og svært analytisk.»
Robbins forklarte at kjennelsen vil også tvinge CAIR til å fremlegge bevis om innsamlingspraksis, som for eksempel om de har samlet inn penger fra utenlandske kilder og skjult dem. Det vil vise om de har lurt givere og forvaltet penger feil, og om de har utøvd eller truet med hevnaksjoner mot ansatte som har tatt opp bekymringer om seksuell trakassering eller lignende.
BREAKING: CAIR will be forced to open its books and reveal its sources of funding after a defamation suit it filed against a former employee completely backfired.
The judge ruled that CAIR’s donors, funding sources, and assets are all within the “scope of permissible discovery.” pic.twitter.com/BQ54H0Q7Gw
— Eyal Yakoby (@EYakoby) November 26, 2024
Dommer Schultz bemerket at hovedpoenget i CAIRs anklager mot Saroya i 2021 er at hun feilaktig antydet at CAIR mottok finansiering fra utenlandske regjeringer og terrorister. Saroya hadde uttalt at CAIR tok imot internasjonal finansiering gjennom Washington Trust Foundation.
Da CAIR ikke offentlig innrømmer at de har mottatt finansiering fra terrorister gjennom Washington Trust Foundation, er undersøkelser av disse forholdene nødvendige bevis i Saroyas søksmål.
Føderale selvangivelser viser at CAIR mottok mer enn 5 millioner dollar i tilskudd og veldedige bidrag i både 2021 og 2022. Som en skattefri 501(3)-organisasjon er CAIR vanligvis ikke pålagt å oppgi informasjon om givernes identitet.
CAIR ble dannet i 1994 av en gruppe unge muslimske aktivister som var bekymret for økningen i anti-muslimsk diskriminering, skriver The Post. CAIR er i dag den største muslimske borgerrettighetsgruppen i USA og omfatter rundt 33 lokale avdelinger over hele landet.
En rapport fra justisdepartementets generalinspektør om CAIR i 2013 knyttet organisasjonens ledere til Hamas, og CAIR ble utpekt som en ikke-tiltalt medsammensvoren i en sak mot Holy Land Foundation for Relief and Development.
Den føderale saken ble anlagt i 2008 mot Holy Land Foundation, en muslimsk veldedighetsorganisasjon i USA som ble funnet å ha kanalisert millioner av dollar til terrorgruppen Hamas. Representanter for CAIR har avvist påstanden fra justisdepartementet.
I fjor kuttet Det hvite hus båndene til CAIR etter at gruppens medgrunnlegger Nihad Awad sa at han var «glad» for å være vitne til Hamas’ terrorangrep mot Israel 7. oktober.
Robbins sa til New York Post at han ikke ønsket å spekulere i hva som ville bli avslørt om finansieringskildene, men han forventer at den føderale domstolen i Minnesota snart vil sette en frist for CAIR til å utlevere navnene på sine hemmelige donorer.
Saroya krever minst 75.000 dollar i kompensasjon fra CAIR og et påbud som tvinger gruppen til å trekke tilbake pressemeldingen fra januar 2022 som var ærekrenkende mot henne.
Den muslimske borgerrettighetsorganisasjonen har vært involvert i utallige kontroverser siden den ble grunnlagt i USA i 1994.
Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her.
Er du lei av medier som ikke forteller deg alt? Støtt frie og uavhengige Document.
Kjøp «Europas underlige død» her.
Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!
