Kanskje en drøy tittel? Men når det gjelder Trump, har de etablerte mediene fullstendig devaluert ordenes betydning. De rødmaler og brunbeiser over en lav sko. De må derfor finne seg i å få sine karakteristikker i retur.

Anders Magnus skriver i Nettavisen 24.11. at Tulsi Gabbard, ’Russlands ”kjæreste” kan bli USA’s spionsjef’, og påstår at det i så fall vil utgjøre en alvorlig trussel mot Europas og Norges sikkerhet.

Magnus påstår at dersom Tulsi Gabbard blir godkjent av Kongressen som Director of National Intelligence og øveste sjef for USAs etterretningstjenester, kan «USA få en nasjonal etterretningssjef som støtter Russland», og at Norge i så fall eventuelt må slutte å dele etterretningsinformasjon med USA.

Tulsi Gabbard «vil utgjøre en fare for alle land i Europa som kan bli truet av Russland», påstår Magnus.

Jeg kan skjønne at Anders Magnus er skuffet over at Kamala Harris tapte valget, men nå må det ha rablet fullstendig for ham.

Dette er rør, vrøvl og tullprat! Rent pølsevev!

Diagnosen er ikke vanskelig å stille: virkelighetsforskyvning og langt fremskredet Trump Derangement Syndrome! Fyren er antakelig på sammenbruddets rand.

Artikkelen er ikke noe annet enn et rent oppkok av den spikersuppa Hillary Clinton kokte sammen i 2019 for å få fjernet Gabbard, som da hadde vært kritisk til utenrikspolitikken til Clinton og haukene i Det demokratiske partiet.

Den var igjen et oppkok av den spikersuppa som den løgnaktige Russia collusion-historien som valgkamporganisasjonen til Hillary Clinton og Det demokratiske partiet opprinnelig kokte sammen i 2016 for å få Donald Trump ut av valgkampen.

De som utfordrer Det demokratiske partiet i USA, blir automatisk rødbeiset eller brunbeiset, alt etter som, eller gjerne begge deler, med løgnhistorier og hinsides karakteristikker. Det har vært partiets politiske modus operandi lenge.

Dét er det også blitt i norske avisredaksjoner.

76 millioner amerikanske velgere har imidlertid for lengst gjennomskuet løgnhistoriene. At Anders Magnus og de norske avisredaksjonene enda ikke har gjort det, får stå for deres egen regning.

Tulsi Gabbard reiste søksmål mot Hillary Clinton for ærekrenkelser, men trakk det siden, under henvisning til at domstolene hadde viktigere ting å foreta seg under covid-pandemien.

I 2022 gikk Gabbard ut av Det demokratiske partiet i protest mot Biden-regjeringens intervensjonisme, som hun selv har erfart på nært hold da hun var stasjonert i Midtøsten. Hun ga siden sin støtte til Trumps valgkamp.

Tulsi Gabbard har et plettfritt rulleblad

Hun har tjenestegjort 12 år i den amerikanske hæren, bl.a. i Irak og Kuwait, og har rang av oberstløytnant. Hun har representert Hawaii i Kongressen siden 2013 og ble sett på som en kommende stjerne som nestformann i Det demokratiske partiet.

Mange, også blant Demokratene, ser henne som en mulig brobygger mellom de to sidene i amerikansk politikk, og som en høyst aktuell kandidat til neste presidentvalg i 2028.

Dette er kontekst Anders Magnus behendig unnlater å nevne. I stedet opptrer han som et forsinket talerør for Det demokratiske partiet og Kamala Harris, som for lengst har tapt valget.

Og dette er mannen som ifølge Nettavisens skryt «har vært utenrikskorrespondent for NRK på tre kontinenter: Afrika, Asia og Amerika. Siste utstasjonering var Washington D.C., hvor han dekket mesteparten av Donald Trumps regjeringstid – og starten på Jo Bidens.»

Hans manglende forståelse og partiske fortolkning av amerikansk politikk er intet mindre enn oppsiktsvekkende. Det er noe Forrest Gump-aktig over Anders Magnus. Han er riktignok ikke like troskyldig, men minst like standhaftig i sitt forehavende.

I Norge finner han sin likesinnede i Christina Pletten i Aftenposten. Også hun lider åpenbart av langt fremskredent TDS. Pletten har servert den ene propaganda-perlen etter den andre.

Ikke særlig lesverdig for norske lesere som ønsker å holde seg orientert om utviklingen i amerikansk politikk, men et studium verdt for fremtidige journaliststudenter som vil sette seg inn i den liberale pressens forfall og propagandaens uedle kunst.

Storparten av norske etterretnings-ressurser brukes til å kartlegge truslene fra Russland, og de blir delvis betalt fra USA, påpeker Magnus. Dét er ikke feil.

Nå spør han om Norge bør revurdere etterretningssamarbeidet med USA hvis Tulsi Gabbard blir USAs etterretningssjef. Er vi forberedt? spør han.

Agendadrevet propagandajournalistikk som det Anders Magnus bedriver her, tilslører og er farlig. Det har historien vist før.

Det gjør det vanskelig å forstå våre venner så vel som våre fiender. Og det gjør det vanskelig å opptre rasjonelt i uoversiktlige omgivelser.

Her må vi bare håpe at ambassaderåden med ansvar for amerikansk innenrikspolitikk ved den norske ambassaden i Washington rapporterer tilbake til Politisk avdeling i norsk UD i mer edruelige vendinger enn Anders Magnus, som koker suppe på Hillarys gamle russiske spiker.

Med Anniken Huitfeldt (Ap) som nyutnevnt ambassadør i Washington bør imidlertid ikke forventningen til prestasjonene fra den kanten være for høye.

Hva Anders Magnus angår, er det mest nærliggende å sitere Forrest Gump: «Stupid is, stupid does!»

Øystein Steiro Sr.

Vaktmester

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.