Dette er ingen lokalsak, det ser bare slik ut ved første øyekast: Finnmarks­sykehuset må spare 300 millioner kroner, og for å løse krisen, har direktør Ole Hope tatt til orde for å kutte hele mellom­leder­sjiktet.

Ja, du leste og hørte riktig. Ganske sprekt, får en si, i et land der antall såkalte mellom­ledere i det offentlige – og især innunder statens ansvar – har formert seg som via knopp­skyting de siste tiår.

Lønnshopp

En av grunnene til at antall mellom­ledere bare fortsetter å øke nærmest ukontrollert, er at en slik stillings­konstruksjon sikrer den enkelte som når dette sjiktet et stort lønns­tillegg.

Å bli mellomleder er kanskje den sikreste og mest effektive strategien for å sikre seg solid lønn, og i staten beholder man som regel stillings­definisjonen selv om man senere skulle komme til å bli overført til andre, «enklere» oppgaver. Er man blitt mellom­leder, så er man det ofte karrieren ut.

Ikke helt slik i det private, skjønt mange store bedrifter har tatt etter og lagt seg til store mellom­leder­sjikt som det etter hvert blir vanskelig å fjerne.

Rømmer fra Finnmark

Nå er det slik i Finnmark at mange pasienter reiser ut av fylket for å få helsehjelp, og dette er et problem – ikke minst for Finnmarks­sykehusets økonomi og på sikt – for kvaliteten på helse­tjenestene. For å få folk til å ta jobb ved sykehusenes avdelinger i Vest- og Øst-Finnmark, har man lokket med høyere lønn, og da tas mellom­leder­titlene villig i bruk.

I Finnmark har det åpenbart tatt helt av når denne posten skal utgjøre en stor del av den totale innsparingen på 300 millioner. Dette spare­tiltaket alene fremstår som det viktigste og dermed største av alle direktørens forslag til budsjettkutt.

Klarer seg uten

Tanken slår en umiddelbart: Når direktøren mener at driften går helt greit uten disse mellom­leder­stillingene, og at man derfor er best tjent med å fjerne dem, hvorfor i all verden ble de da opprettet?

Jo, for å fremskaffe mulighet for høyere lønn og for å tiltrekke seg ekspertise utenfra med lønn som lokkemiddel, til glede for alle, bortsett fra (hensynet til) budsjettet. Noen vil kalle dette en ond sirkel, og noen vil endatil betegne det vi her er vitne til, for en ond sirkel det er nærmest umulig å komme ut av.

Den som lever, får se: Nå forsvinner dette insitamentet, om direktøren får det som han vil.

Så gjenstår det bare å se om helse­foretaket under staten, Helse Nord, finner seg i at deres forvaltnings- og styrings­modell blir herjet med på denne måten … eller om direktørens kuttforslag i realiteten ligner mest et forsøk på å «pisse i buksa for å bli varm».

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.