Erling Marthinsen 
Det første skrittet mot bedring er å innrømme at man har et problem. Noen demokrater begynner å gjøre det, men de vil fortsatt ikke innrømme at det er deres politikk som er årsaken.
Dette skriver Allysia Finley i et debattinnlegg i Wall Street Journal. Hun nevner Californias beryktede guvernør Gavin Newsom.
Hans kur mot bakrus er en Tequila sunrise. På podcasten «Politickin ‘» la han skylden for demokratenes valgnederlag på «de fem I-ene»: inflasjon, innvandring, renter, sittende posisjon og Israels krig i Gaza.
Velgere var svært opptatt av disse temaene, men Demokratene levde i en boble og trodde de kunne vinne valget med joy og vibes. Men Harris’ kaklende latter og ordsalater skapte lite engasjement.
Newsom observerte dette, sier han nå.
– Og så har du egentlig ikke en følelse av hva som er ekte og hva som ikke er det. Folkemengden er organisert. Folkemengdene er entusiastiske, men det er en gjeng med Demokrater.
Californias kyst er selve symbolet på denne boblen. Men Trump dominerte fullstendig i Middle America, som består av latinos og arbeiderklassefolk.
Disse menneskene har blitt spesielt hardt rammet av de høye energiprisene som er forårsaket av delstatens klimapolitikk, som også har tatt livet av arbeidsplasser innen industri og energi.
To dager etter at Trump vant valget, beordret Newsom en ekstraordinær lovgivende sesjon for å «Trump-sikre» Californias progressive politikk. Batteribiler skal tvinges på befolkningen, og statusen som fristat for illegale migranter skal bevares. Bensinprisene i delstaten skal økes med 47 cent per gallon neste år.
Dette vil selvsagt ikke ramme styrtrike Tesla-eiere i Beverly Hills, mens hardt pressede arbeidere i delstaten hvor solen har gått ned vil bli enda fattigere. Men de progressive i Sacramento ser som vanlig ut til å ignorere de foraktelige, vanlige innbyggerne som tilhører arbeiderklassen.
En rapport fra det statlige Legislative Analyst Office i forrige uke tegnet et bilde av to California-stater: én som nyter stigende aksjekurser, og en annen som blir stadig fattigere på grunn av inflasjon og svak vekst i arbeidsmarkedet..
«Californias økonomi har vært inne i en langvarig nedgangskonjunktur i nesten to år, preget av et svakt arbeidsmarked og et svakt privat forbruk», heter det i rapporten.
«Utenom offentlig forvaltning og helsevesenet har staten ikke skapt flere jobber på halvannet år.»
Skylden er blant annet høye skatter, økt minstelønn og klimaregulering. Minstelønn er en sosialistisk drøm som er ekstremt skadelig for særlig unge mennesker som forsøker å skaffe seg et ben innenfor arbeidsmarkedet. Har man først en jobb, så er det bare god innsats og tillitt som står i veien for snarlig lønnsøkning.
Newsom forsøkte sist torsdag å demonstrere at han har lært leksen fra Harris’ nederlag ved å besøke Central Valley i delstaten.
– Du vet, noen mennesker snakker om [hvordan] denne økonomien blomstrer, inflasjonen er avkjølt, den laveste arbeidsledigheten i vår levetid, sa han.
– Men folk føler det ikke slik. De føler at økonomien ikke støtter dem.
Samtidig vil han øke bensinprisen og øke støtten til illegale migranter. Antall hjemløse i delstaten er eksplosivt, kriminaliteten er uholdbar og ignoreres. Det vil neppe hjelpe noe særlig at Newsom vil bevilge 120 millioner dollar for å booste såkalt grønn energi, som har en tendens til å kun tjene penger via subsidier.
Newsom har med andre ord planer om å videreføre Biden-regimets feilslåtte økonomiske politikk.
Men Newsom er ikke den eneste Demokraten som ikke klarer å legge fra seg spritflasken. Noen dager etter valget gjenopplivet New Yorks guvernør Kathy Hochul en skatt på 9 dollar på pendlere som kjører inn til nedre Manhattan. Planen ble skrinlagt i forkant av valget fordi Demokratene var bekymret for at motstanden i byens forsteder ville koste dem seter i Kongressen.
Nå er valget over, så da kan Demokrater som Hochul endelig vise sitt sanne jeg. Uber-sjåfører vil rammes hardt, siden de vil miste kunder på grunn av de økte prisene.
De eneste velgerne Demokratene ser ut til å bry seg om nå for tiden, er fagforeningene. Demokratiske lovgivere vil presse velgerne med stadig høyere skatter for å belønne sine fagforeningsvenner som finansierer valgkampene deres.
Et eksempel er Chicagos borgermester Brandon Johnson, en uforbederlig utgiftsnarkoman, som forsøker å øke skattene på boligeiere, spritsalg, cloud computing, strømmeplattformer og mer for å betale byens skyhøye pensjonsregninger.
Johnson fikk så å si all sin støtte fra korrupte fagforeninger for lærere under sin valgkamp. Nå er det pay back time. Husholdninger som arbeider for det offentlige må betale 5000 dollar i året i skatt for sin pensjon, og få får tilbake det de betaler inn. Skattetrykket presser ut folk og bedrifter, og de som blir igjen ser skattenivået øke.
«The Windy City» mister innbyggere raskere enn Puerto Rico. Men Johnson mener ikke at byen har et problem, eller i det minste ikke et problem som ikke kan løses med høyere skatter.
Det sammes kjer i California, New York og andre progressive bastioner. Da Trump ble valgt, sa de møkk leie velgerne takk, men nei takk til en skatte- og utgiftsregjering som drev inflasjonen i været. Demokratene erkjenner sitt politiske problem, men løsningen er å skjenke seg en ny progressiv drink.
Dette kan gi Republikanerne en langvarid periode i Det hvite hus, hvis de spiller kortene sine riktig.
Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her! Kjøp e-boken her.
