Uten å nevne noe om Gabbards bakgrunn som erfaren militærveteran, hennes tid som folkevalgt eller hennes arbeid for fredelige løsninger — og ikke minst hvor tøff hun er i møte med islamistisk terror og Midtøsten-politikken, konkluderer heller Pletten med at hun er en «skremmende kandidat». 

Journalist og kommentator i Aftenposten, Christina Pletten har blitt selve eksemplet på uredelig kommentator når det gjelder Donald Trump og USA. Tidligere har hun skrevet om «Livets harde skole inntar Washington», hvor hun brukte eksempelet på Robert F. Kennedy Jr. og Donald Trump. Som er henholdsvis utdannet ved Harvard og Wharton.

I en nylig sak skrev jeg om syv eksempler på Aftenpostens propaganda i møte med Donald Trump. Mange av dem stammet fra Pletten. Denne gangen er det hennes absurde angrep på Tulsi Gabbard som får gjennomgå i sosiale medier.

I en artikkel med overskriften «Tulsi Gabbard har en merkelig forkjærlighet for Putin. Akkurat som Trump», forsøker Pletten på sedvanlig vis å stille tvil om hennes lojalitet.

Her er seks måter hun viser hvordan propaganda-kampanjen mot Trump gjennomsyrer hvert ord, og har blitt en vanlig formel. Det er nesten så man kunne beskyldt Aftenposten for å ha laget en enkel formel for å lage de faste skremselskommentarene fra Pletten.

1. «Skremmende kandidat»

Det første grepet fra Pletten er å etablere Gabbard som «skremmende». Uten å nevne noe av substans, føler i det minste Pletten seg skremt. Hun etablerer alt som har med Donald Trump å gjøre, som noe som er truende mot det bestående, som i hennes hode er trygghet. Men for det overveldende flertallet av amerikanere har ikke de siste fire årene vært trygghet. Fra Donald Trump gikk av, har det kommet to store kriger i verden, og begge involverer USA i stor grad.

2. «Pro-russisk»

Ettersom undertegnede er blant dem som har blitt anklaget for å være pro-russisk, vet jeg inderlig godt hvor mye det stikker for noen som er glad i eget land, USA og at vesten skal stå sammen. Men for journalister som Pletten, som ikke kjenner på en lojalitet til eget land, vil jeg anta denne anklagen sitter løst.

I praksis anklager hun Gabbard for å være tilbøyelig til å svike sitt eget land. Det på tross av at Gabbard har altså tjenestegjort i Irak-krigen, og vært i National Guard i 24 år.

Gabbard kritiserer ikke i seg selv amerikansk krigføring, eller amerikansk dominans, eller ønsker at Russland skal gjøre det godt. Det hun er skeptisk til, er det som skjedde i Irak-krigen: Regimeendringskriger som ikke fører noen vei. Det skulle man tro at selv hadde nådd Akersgata innen nå, og er noe vanlig amerikanere er lei av.

Hun problematiserer også at Gabbard har møtt med Bashar al-Assad som en del av en fredsprosess. Hvorfor er det problematisk, når Pletten aldri har kritisert Obama for å ligge på kne for Iran i Iran-avtalen?

3. Driter i velgerne

Ifølge Christina Pletten er alle Donald Trumps utpekte enten inkompetente eller farlige. Men i denne «analysen» ligger en manglende forståelse for at Trump vant valget. På tross av at et samlet sikkerhetsapparat, inkludert FBI gjorde mer eller mindre alt i deres makt for å sette i gang partiske etterforskninger og forsøkte å ødelegge alt av hans omdømme.

Det gikk i deres disfavør, og tjente Trump. Det burde kanskje være verdt å reflektere over, for Pletten og andre kommentatorer i norsk presse.

Den som ikke innen nå har fått med seg hvordan Trump har definitivt legitime bekymringer rundt FBI, burde ta en alvorlig runde med seg selv — for da er det alternative motiver som står bak at man ikke ser det.

4. Overdrivelser

I en serie med svevende spørsmål, stiller Pletten seg klar for å bygge et frykt-narrativ rundt Norges sikkerhet under en Trump-administrasjon. Men det er på tross av at Norge hadde et nært, godt og trygt forhold til USA forrige gang Trump styrte. Det er også dessverre nødvendig å påpeke at det hverken var krig i Ukraina eller Israel på det tidspunktet.

Kaoset under en Trump-administrasjon, som Pletten fabler om, virker mest å bestå i hennes eget hode. Systemet fungerte som normalt under Trumps ledelse sist gang, og det er helt klart at etter alt som har gått feil de siste fire årene, må folk holdes ansvarlige.

5. Kvalifikasjoner

Aftenpostens sammensurium av ulike kommentatorer og journalister elsker å angripe kvalifikasjonene til Trumps kandidater. Men Gabbard får de ikke has på. Hun har solid militær bakgrunn, vært i Kongressen og populær blant både konservative og uavhengige velgere. Folket har valgt fred, og slutt på regimeendringskriger. Frykten for Gabbard er helt ubegrunnet — og er bare et eksempel på at alle knyttet til Trump skal svertes.

6. Manipulerende

Til slutt kommer vi til et av de mest avgjørende grepene. Alt er en dommedagsprofeti om hvordan Trump vil egentlig føre oss ned i avgrunnen. Da må retorikken frem, fordi substansen holder ikke. Dermed maler hun opp et bilde av både Trump og Gabbard som pro-Putin. Noe som er farlig nært å kalle folk for landssvikere.

Det er i USAs interesse å få stopp på krigene. De eneste som ikke tjener på det, er de som enten er ideologisk drevet som Christina Pletten, eller de som skal tjene store penger på å drive krig for å drive krig.

I mellomtiden sitter Ukraina igjen uten hverken bygningsmasse eller et folk til å bygge opp landet sitt igjen.

Dette er ren manipulasjon, propaganda og stygge anklager uten substans. Det er på tide at Christina Pletten snakker med noen som ikke først og fremst driver sitt virke i Akersgata.

Abonner på Document for den usensurerte sannheten mediene ikke vil fortelle deg.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her!