Thrilleren rundt Northvolt, svenske klimapolitikeres største og dyreste prestisjeprosjekt, bare fortsetter. I går sendte selskapet ut en pressemelding om at de søker konkursbeskyttelse, og da skulle man tro at det var kroken på døra for den hvite elefanten, men som du ser av headingen: Klimaøkonomi er ikke som vanlig økonomi. Den svenske batterikjempen søker nemlig konkursbeskyttelse i USA, for å sikre fremtidig suksess. Fortsatt forvirret? Ikke etter denne oppklaringen!
Det er altså det svenske selskapet Northvolt AB og enkelte datterselskaper som frivillig har søkt om såkalt Chapter 11-omorganisering i USA. En slik søknad skal gi selskapet tilgang til 145 millioner dollar i kontanter fra en økonomisk sikkerhetspakke, og 100 millioner dollar i såkalt debitor-in-possession (DIP) finansiering fra stakkars Scania. Med de pengene skal de restrukturere gjelden, tilpasse virksomheten til dagens kundebehov og sikre et bærekraftig grunnlag for fortsatt drift.
For syns skyld har grunnlegger og toppsjef i Northvolt, Peter Carlsson, gått av på dagen med lommene fulle av klimacash, og under ny ledelse hevder selskapet at virksomheten vil fortsette som vanlig under kapittel 11-prosessen. Selskapet vil oppfylle sine forpliktelser overfor kunder, leverandører og ansatte, og angivelig styrke seg for fremtiden. Kanskje de nylig oppsagte får jobben tilbake? (Nope …) Denne omorganiseringen er en følge av at redningspakken til 300 millioner dollar kollapset.
Omorganiseringen skal ifølge selskapets pressemelding bidra til å sikre Northvolts langsiktige, politiske oppdrag om å etablere en innenlandsk, vestlig industriell «verdikjede» for batteriproduksjon, som det altså aldri har vært noe reelt markedsgrunnlag for, og som Europa ikke har konkurranseforutsetningene for. Det er et politisk påfunn. En bestillingsindustri, som de folkevalgte forsøker å virkeliggjøre med andres penger, akkurat som CCS og vindkraft.
Hva er en «chapter 11»-konkurs?
Kapittel 11-prosessen i USA skiller seg fra for eksempel en konkurs i Sverige og de fleste andre land – og mange andre internasjonale selskaper har brukt dette «smutthullet» til å omorganisere sine økonomiske forpliktelser – ikke minst SAS, som gjorde det samme i 2022, så vi ser hvor inspirasjonen kommer fra. Ved å fremme såkalte førstedagsbegjæringer vil Northvolt gjøre det mulig å oppfylle sine forpliktelser overfor ansatte, kritiske leverandører og kunder, samt fortsatt betale skatter, forsikringer og denslags.
Men best av alt er det at Northvolt kan ta rettslige skritt i andre jurisdiksjoner enn i USA, for å lette kapittel 11-prosedyren i USA, og dette inkluderer enheter i Sverige og Polen. Og derfor søker et svensk selskap i Sverige, drevet av svensker, på svenske skattebetaleres regning om beskyttelse i USA, for å hente penger fra USA til Sverige. Det høres helt loco ut, men er fullt lovlig, og slett ikke uvanlig for andre internasjonale selskaper som er i trøbbel.
Northvolt er mye større enn de fleste forstår
Northvolt.se strekker sine tentakler ut langt forbi den gigantiske flaggskipfabrikken i Skellefteå og Northvolt Labs i Västerås, som nå vil kunne betale regninger til underleverandører som truer med å trekke dem for skifteretten i Sverige. Det betyr at driften kan fortsette. Northvolt Germany og Northvolt North America er datterselskaper av svenske Northvolt AB med prosjekter i Tyskland og Canada. Disse finansieres separat av skattebetalerne i respektive land gjennom klimasubsidier og investorer, og er ikke en del av kapittel 11-prosessen.
Northvolt ble etablert i Stockholm i 2016 som et svar på politiske bestillinger av en «verdikjede for batterier» fra nord til sør i hele Norden og nedover i Europa. For å virkeliggjøre denne politiske «visjonen», basert på «hårete mål» og innfallspolitikk (men ingen risikovurdering eller markedsanalyse), har politikerne selv finansiert sitt eget luftslott med skattebetalernes penger. Batterifabrikken til Freyr i Mo i Rana var en del av denne subiside-karusellen, og du så hvordan dét gikk.
Smart nødløsning, men problemene forsvinner ikke
Selv om Northvolt kjøper seg tid, har de ikke løst de systemiske problemene som ligger bak: De produserer noe ingen vil ha, til priser ingen har råd til, i et høykostnadsland uten knowhow, hvor råvarene må kjøpes fra lavkostland som huser deres argeste konkurrenter. Ingen som behersker en kalkulator med ekte matematikk i stedet for «klimamatematikk» tror at denne konkursbeskyttelsen er en god nyhet. Det er et nødgrep, men for aksjonærene som sitter på aksjer som allerede er nedskrevet til null, spiller det liten rolle. Alle er like desperate som politikerne: Herfra kan det vel bare gå oppover?
Ledelsen i Northvolt er naturligvis like optimistisk som ledelsen i FREYR og SAS, og sier at omstillingsprosessen forventes fullført i første kvartal 2025, da Northvolt har fått tid til å vurdere forslag til ny kapitaltilførsel. Eller for å si det på en annen måte: «Vi har blåst 88 milliarder, og nå trenger vi mye mer penger» – aller helst fra svenske skattebetalere.
Den svenske staten ha sagt absolutt nei til flere penger, men kanskje de vil stille opp til slutt. Dette er nemlig klimapolitikkens store baby, og den er «too big to fail», i likhet med hele klimaboblen politikerne har skapt.
Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.