Merkel har skrevet en selvbiografi på 700 sider. Merkel er mor til avviklingen av Tyskland som Europas industrilokomotiv. Hun la ned kjernekraftverkene og begynte utfasing av kullkraftverkene. I stedet ville hun ha Tyskland over på fornybart: vind og sol. I reserve hadde hun ren norsk fossekraft. Norge skulle bli Tysklands batteri. Det lød fint, helt til realitetene gikk opp for nordmenn: Gjennom utenlandskablene eksporterte vi vår strøm til 22 øre kWt og importerte grisedyr strøm fra Kontinentet. Nordmenn betalte for det tyske eksperimentet.

Egentlig er storstilte eksperimenter noe u-tysk. Etter annen verdenskrig var slagordet til den nye forbundskansleren, Konrad Adenauer: «Keine Experimenten!» Ingen eksperimenter! Det tredje riket var et eneste stort eksperiment, med katastrofalt resultat. Tyskerne hadde fått nok av slikt.

Derfor er det u-tysk å leke med energi, slik Merkel gjorde. Energiewende, kalte hun det. Energiomstilling. Hun hadde vokst opp som prestedatter i DDR og hadde mye av Øst-Tyskland i seg.

Den første som eksperimenterte, var hennes forgjenger Helmuth Kohl, som byttet ut valutaen, tyske mark. Den hadde vært symbolet på tysk velstand og vekst. Tyskland var verdens største eksportnasjon. Tyskerne glemte aldri inflasjonen i Weimar-republikken, det var den som beredte grunnen for nazistenes vekst. Nå fikk de euro. Tyskerne så med dyp skepsis også på dette eksperimentet; deres innstilling er som skandinavers: Man vet hva man har, men ikke hva man får.

Merkel satte i gang den andre store omstillingen: en massiv import av fremmede. Hennes navn vil for alltid være forbundet med folkevandringen i 2015, med massene som fylte motorveiene på vei nordover, forbi Italia og til grytene i Germania, der Mutter Merkel mottok dem med åpne armer. Hun suspenderte Dublin-konvensjonen for at alle skulle kunne komme inn. Nå skulle en hel verden få se at tyskerne hadde forandret seg og kunne lede an i godhet.

Men innvandrerne hadde ikke bare godhet med seg. Det ble fort klart, og nå knaker Tyskland i sammenføyningene, både økonomisk, industrielt, politisk og ikke minst sosialt. Vest-europeiske land revner.

Fridemokratene gikk ut av regjeringen, og det blir nyvalg. De Grønne faller ut av Forbundsdagen, men de klarer å ønske seg mer krig og flere innvandrere. I flere tyske delstater blir muslimer masseregistrert som velgere. Etablissementet oppfører seg som Demokratene i USA: heller muslimer enn tyskere som vil være tyske. At tyske PST offentlig går inn for forbud, er et tegn på at den demokratiske bevisstheten er lav. Man faller tilbake på gamle tider.

Merkel er symbol på denne re-stasifiseringen av Tyskland. Innenriksminister Nancy Faeser ville passet perfekt inn i DDR. Hun har samme mentalitet.

I denne krypende totalitære staten er det godt å ha noen å hate. Akkurat som i resten av Vesten, er det Donald Trump. Merkel unnser seg ikke for å svine til Trump. Hun slår under beltestedet og sier han beundret diktatorer. Merkel er tysk i hodet. Vi som er amerikanske i hodet, vet at det er løgn og svart propaganda. Men mediene elsker det. De lepjer i seg Trump-hatet og slikker seg om munnen.

Siden fortellingen også rommer paven, er historien ekstra sexy.

Kommende USA-president Donald Trump viste stor fascinasjon for diktatorer og autokrater, skriver Tysklands tidligere statsminister Angela Merkel i sin nye bok.