Verdenssamfunnets voksende motvilje mot Israel har samme årsak og virkning som antisemittiske utbrudd har hatt i tusenvis av år. Det er like effektivt i dag som det var i oldtiden å ha en internasjonalt akseptert syndebukk som kan ta skyld og ansvar for ens egne feil og mangler. Det er fremdeles dette saken dreier seg om når en muslimsk leder innenfor Den internasjonale straffedomstolen ICC, Karim Khan, finner det opportunt å utstede arrestordre på to av Israels politiske ledere, samt et par avdøde representanter for Hamas. De levende og aktive Hamas-lederne som også kjemper for utslettelse av Israel og landets jøder, har funnet et fristed i NATO-landet Tyrkia. De ble som ventet skånet for enhver anklage og blir slett ikke uthengt i NRKs Dagsrevyen.

I Norge gis arrestordren oppmerksomhet som om den skulle være en seier for en god sak. Men dét er den ikke. Den bærer snarere preg av å være et forsøk på å avlede medienes oppmerksomhet fra granskningen av de alvorlige beskyldningene om overgrep og misbruk av autoritet som sjefsanklageren i ICC selv er gjenstand for, men som det er for pinlig for de norske mediene å trekke frem.

I utspillet fra Haag synes man også å forutsette at Israel har begått krigsforbrytelser uten at dette spørsmålet er behandlet av en domstol og nedfelt i en dom. Her, som i all propaganda og mediedekning om saken, gjelder ikke prinsippet om at den tiltalte er uskyldig inntil dom er avsagt. Den store løgnen om at Israel er en «forbryterstat» er gjentatt så mange ganger av politikerne i og utenfor FN at selv domstoler tror den er sann. I Norge har vi til og med fått en egen juristforening som har gjort denne troen til en forretningsidé.

For Israel og landets forsvar mot vedvarende militære angrep fra store deler av den islamske verden, og politiske angrep fra FN og en rekke europeiske land, inkludert Norge, har denne saken ingen annen betydning enn at Utenriksdepartementet velger å forsure forholdet til Israel for å tekkes Israels mest dødbringende fiender. Det er naturligvis et poeng at opptattheten med daglig å klandre Israel for et eller annet, bidrar til å trekke oppmerksomhet bort fra myndighetenes stadig mer mislykkede politikk og fallende oppslutning i vårt eget land. Dette har alltid vært et motiv for antisemitter.

Løgnen om at Israel bruker utsulting av sivilbefolkningen som våpen i krigen, er spesielt ondskapsfull. Det har vært påvist at nødhjelp ikke har nådd frem til sivile på Gaza-stripen. Men ikke i noe tilfelle har dette vært forårsaket av israelsk politikk eller militær strategi. Når medier som NRK endelig innrømmer at nødhjelpsendinger fra Israel blir «ranet av kriminelle gjenger,» gjør NRK seg skyldig i et falskneri som bare kan ha til hensikt å sverte Israel og bidra til å rettferdiggjøre den politiske kampen mot landet. Det har vært kjent i lang tid at problemet skyldes organisert beslagleggelse fra Hamas‘ side av gratis hjelpesendinger som så selges av Hamas på svartebørs til ågerpriser.

Dette er enda et eksempel på hvordan Israel og jødene får skylden for forbrytelser som andre begår. Vi er ganske sikre på at de redaksjonelt ansvarlige i NRK følger med i det internasjonale mediebildet og vet dette. Realiteten er at både Hamas og andre terrororganisasjoner er helt klar over hvor lett det er å skape internasjonal motvilje mot Israel ved bare å stjele og berike seg selv og så skylde på Israel. Og vestlige medier og politikere kjøper løgnene usjekket.

Det er slike forhold, nå grundig dokumentert og vel kjent både hos Vestens medier og myndigheter, som burde ha vært gjenstand for granskning av domstolene i Haag. Men slik disse organene er ledet og til dels styrt av FN, utnyttes folks uvitenhet som våpen mot den jødiske staten. Israel har i virkeligheten ingen mulighet til å nå frem med argumenter og fakta. Sannheten er ikke lenger gangbar valuta i «den frie verden.»

Men det kommer en dag da selv gjenstridige politikere, redaktører og jurister i vestlige land vil bli nødt til å forholde seg til fakta som ikke kan bortforklares: I løpet av krigen både på Gaza-stripen og i Libanon har israelske myndigheter samlet inn enorme mengder av informasjon om hva som faktisk foregikk i disse områdene i årene før angrepene 7. og 8. oktober i fjor. Tusener på tusener av datamaskiner, harddisker, mobiltelefoner og arkivskap med detaljert informasjon, opptak og dokumentasjon av samtaler og planer om en forestående utslettelse av Israel og dets jødiske befolkning, i tillegg til verbale tilståelser og forklaringer fra «sivile» medlemmer av Hamas, Hezb’allah og FN-organet UNRWA, er til sammen sterke bevis på et grundig planlagt og forberedt forsøk på folkemord på jødene i Israel.

Også fra Libanon skulle det gjennomføres et angrep etter mønster av 7. oktober-pogromen ved hjelp av titusener veltrente terrorister utstyrt med enorme mengder våpen og ammunisjon fra Iran, Russland og Kina, og med politisk og finansiell støtte både fra øst og vest. Alt dette er samlet inn og er i ferd med å bli systematisert. Det forutsettes lagt frem som bevismateriale for Den internasjonale domstolen i den saken Sør-Afrika har reist med falske anklager om israelsk folkemord. I en uttalelse torsdag om ICCs siste antisemittiske utbrudd sa Netanyahu:

«Den antisemittiske avgjørelsen fra den internasjonale domstolen i Haag er en moderne Dreyfus-rettssak, og den vil ende på samme måte som den første.»

Domstolen i Haag og FN er sammen blitt en fare for våre vestlige demokratiske verdier og verdensfreden, og det er på tide å avvikle dem begge.

Vi oppfordrer NRK og andre norske medier til å forberede seg på å formidle dette, fremfor å fortsette med å insinuere at det er israelerne som begår forbrytelser. Forklaringsproblemet blir bare større med tiden.

Denne og flere andre artikler finner du på SMAs hjemmeside: https://sma‒norge.no/

Støtter du det du leser? VIPPS til SMA: 84727 eller bruk vår bankkonto: 6242 10 60644

Av dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme 

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.