Britenes finansminister Rachel Reeves representerer partiet Labour, men er britiske arbeideres største fiende, iallfall dem som ikke er ansatt i det offentlige. Hun er så falsk at hun lyver om sin egen CV.

Sykepleiere og leger i det offentlige helsevesenet NHS får store lønnsøkninger etter å ha streiket og aksjonert i årevis. Lokførere i det vanstyrte britiske jernbanesystemet, som er kvasi-privatisert, akkurat som her i Norge, får også penger slengt etter seg.

Verre er det for folk i det private næringsliv. Alt gull Reeves tar i, blir til gråstein. Hun forsøkte å skaffe skattepenger for å gjøre noe med mangelen på lærere i de elendige offentlige skolene. Men da hun innførte merverdiavgift for private skoler, måtte tusenvis av britiske elever gi opp muligheten til å få en god utdannelse og flytte tilbake til de offentlige skolene.

Dermed fører tiltaket til økte kostnader for skattebetalerne og en enda høyere mangel på lærere, akkurat som mange advarte om på forhånd.

Økningen av skatt for National Insurance, omtrent som norsk folketrygd, rammer næringslivet hardt. Noen bedrifter har muligheten til å flytte produksjonen ved å rømme ut av landet, men arbeidsplassene forsvinner.

Høyning av minstelønn gjør det vanskelig eller nesten umulig for unge mennesker å få en fot innenfor arbeidsmarkedet.

Labours skatte­økninger rammer både bedrifter og lavtlønte hardt

Samtidig gjør Reeves alt hun kan for å rasere britisk jordbruk ved innføring av en arveavgift få bønder kan håndtere. Hardt arbeidende bønder og vanlige arbeidere slaktes av den nye Labour-regjeringen, akkurat på samme måte som vi opplever her i Norge, under kontroll av et parti som snarest mulig burde skifte navn.

Man kan ikke kalle seg selv et arbeiderparti når alt man gjør er til skade for arbeidsfolk. Ap burde skifte navn til woke-partiet, LHBTQ-partiet, innvandrerpartiet, Ukraina-partiet, klimapartiet eller trygdepartiet. Arbeidere, som tvinges til å finansiere all galskapen, kunne de ikke brydd seg mindre om.

Reeves er, i likhet med norske politikere, ikke til å stole på, noe som blant annet har vist seg ved noe så pinlig som at hun har forfalsket sin egen CV. Det er ikke egentlig så fryktelig grovt, og selvsagt ikke like ille som politikere som later som de ikke vet hvor de bor med familien, bare for å suge til seg noen hundretusener av kroner i pendlertillegg.

Pendlerboligsvindelen er på en måte forlengelsen av woke-hysteriet: Man bor der man føler at man bor.

Men det er noe ynkelig ved Reeves’ små løgner på CV-en. Derfor er det med glede vi kan gratulere henne med én ting hun gladelig kan føre opp på CV-en som ingen noensinne vil si er fake news:

Rachel Reeves kan med stolthet føre opp på sin CV at hun er den verste finansministeren i britisk historie. Ingen vil protestere.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.