Christian Skaug 
Benjamin Netanyahu og Yoav Gallant snakker sammen under åpningen av Knesset i Jerusalem den 28. oktober 2024. Foto: Debbie Hill / Pool via AP / NTB.
Reaksjonene er blandede i Vesten etter Den internasjonale straffedomstolens (ICC) arrestordrer på Benjamin Netanyahu og Yoav Gallant. USA er avvisende, mens EUs utenrikssjef Josep Borrell sier at ICCs avgjørelse bør «respekteres og gjennomføres».
USA er kategorisk i sin avvisning, melder Reuters.
Talsmann for Det hvite hus’ nasjonale sikkerhetsråd: «USA avviser på det sterkeste domstolens beslutning om å utstede arrestordre på høytstående israelske tjenestemenn. Vi er fortsatt dypt bekymret over aktoratets hastverk med å utstede arrestordre og de urovekkende prosessfeilene som førte til denne beslutningen.»
Den republikanske senatoren Lindsey Graham, en nær alliert av den nyvalgte presidenten Trump: «Domstolen er en farlig vits. Nå er det på tide at det amerikanske senatet handler og sanksjonerer dette uansvarlige organet.»
Mens det kommer en helt annen tone fra Canada:
«Det er veldig viktig at alle overholder internasjonal lov», sa statsminister Justin Trudeau, og la til at Canada vil rette seg etter avgjørelser fra internasjonale domstoler.
Borrell mener at arrestordrene ikke er politiske:
EUs utenrikssjef Josep Borrell sa at arrestordrene fra ICC mot Netanyahu og Gallant ikke er politiske, og at domstolens avgjørelse bør respekteres og gjennomføres.
Flere europeiske stater holder seg til Borrells linje, som Nederland
Nederlands utenriksminister Caspar Veldkamp sa til parlamentet: «Nederland respekterer selvsagt ICCs uavhengighet», og la til «Vi vil ikke engasjere oss i ikke-essensielle kontakter, og vi vil følge opp arrestordrene. Vi overholder fullt ut Roma-vedtektene til ICC.»
Irland
Irlands statsminister Simon Harris kalte arrestordrene «et ekstremt viktig skritt» og la til at Irland respekterer ICCs rolle, og at alle som er i posisjon til å hjelpe ICC med å utføre sitt viktige arbeid, må gjøre det «snarest».
og Sveits:
Det sveitsiske føderale justisdepartementet sa at de er forpliktet til å samarbeide med ICC i henhold til Roma-vedtektene, og at de derfor vil måtte arrestere Netanyahu, Gallant eller Masri hvis de reiser inn i Sveits og blir utlevert til domstolen.
Bitte litt mer tilbakeholdne er man i Frankrike,
Christophe Lemoine, talsmann for det franske utenriksdepartementet, sa at den franske reaksjonen på arrestordrene ville være «i tråd med ICCs statutter», men nektet å si om Frankrike ville arrestere lederen hvis han kom til landet. «Det er et juridisk komplisert spørsmål», sa han.
Storbritannia
Storbritannia respekterer ICCs uavhengighet, sa en talsperson for statsminister Keir Starmer, uten å bekrefte hvorvidt Storbritannia ville opprettholde arrestordrene.
og Sverige:
Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard sa at Sverige og EU «støtter domstolens viktige arbeid og beskytter dens uavhengighet og integritet». Det er svenske politimyndigheter som bestemmer om personer som er omfattet av ICCs arrestordre, skal pågripes på svensk territorium, la hun til.
Arrestordrene blir kjøligere mottatt i Østerrike, som likevel bøyer seg for ICC:
Østerrikes utenriksminister Alexander Schallenberg kalte arrestordren uforståelig og latterlig, men Schallenbergs kontor sa også at Østerrike som part i Roma-vedtektene var forpliktet til å iverksette arrestordrer fra ICC.
Italia er også forbeholdne:
Italias utenriksminister Antonio Tajani sa at Roma sammen med sine allierte ville vurdere hvordan de skulle tolke avgjørelsen og handle i fellesskap. «Vi støtter ICC … domstolen må spille en juridisk rolle og ikke en politisk rolle», la han til.
Norge legger seg derimot på Borrells linje:
Norges utenriksminister Espen Barth Eide sa: «Det er viktig at ICC utfører sitt mandat på en forsvarlig måte. Jeg har tillit til at domstolen vil behandle saken basert på de høyeste standarder for rettferdig rettergang.»
Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.
Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.
