Jeremy Clarkson, landet ditt trenger deg! Ta et sabbatsår fra Diddly Squat Farm og gå inn i den politiske kampen. Du ville spise denne forferdelige Labour-regjeringen levende.

«Send vår råtne, dydssignaliserende herskerklasse inn i blind panikk. Storbritannia lengter etter forandring, etter en klar og tydelig outsider som kan forstyrre vårt harske politiske system.»

Dette er bønnen til Allister Heath i The Telegraph. Han mener at Clarkson er redningsmannen britene trenger nå.

Enkelte vil trolig anse dette som ren desperasjon, et siste panisk forsøk på å redde et Storbritannia i fritt fall fra undergangen. Men bondeopprøret har gjenskapt Clarksons heltestatus. Han var svært aktiv under bøndenes demonstrasjoner i London nylig, og har jo talegaver som få andre briter.

Dessuten er Clarkson folkelig og absolutt ikke woke. Etter å ha blitt styrtrik på sin tv-karriere kjøpte han seg en gård, og nå kaller han seg bonde. Til tider en nokså hjelpeløs og amatørmessig bonde, men en som er villig til å lære og respekterer dem som har den nødvendige kunnskapen.

Venstresiden i alle land har alltid foraktet kulakker og selveiende bønder, og beskyldt dem for å hamstre jord og andre forbrytelser mot sosialismen.

Clarkson har ikke funnet seg i dette: Han gikk løs på Labours klassekrigere, krevde masseoppsigelser av offentlig ansatte, avslørte BBCs partiskhet og anklaget regjeringen for å forsøke å «etnisk rense landsbygda for bønder» for å kunne «teppebombe» den med vindmølleparker.

Clarkson pleier ikke holde skjellsordene tilbake, som noen av dere sikkert husker fra Top Gear. Han nekter å unnskylde eliten for deres svik av den britiske arbeider- og middelklassen. Derfor bør Clarkson få en politisk rolle, mener Heath.

Jeg vil oppfordre Kemi Badenoch, som har fått en god start på sitt lederskap, til å verve Clarkson i en skreddersydd, høyprofilert rolle; hvis hun ikke gjør det, vil Farage antagelig tilgi tv-stjernens ukarakteristiske støtte til Remain, og tilby ham en sentral posisjon.

Britene ble sviktet av Tory-partiet, som saboterte Brexit, som skjedde mot deres vilje. Resultatet er at britene nå må forsøke å overleve fem år med en ekstremt venstrevridd regjering som er godt i gang med å ruinere britene fullstendig. Britene blir radikalisert, mens resten av Europa beveger seg mot høyre. Derfor kan Starmer & co. være endestasjonen for Storbritannia som en betydelig og respektert nasjon.

Unge briter skjønner hvor vinden blåser, akkurat som unge nordmenn. I hvert fall gjelder dette for gutter; jentene har ennå ikke gitt opp troen på utopien sosialdemokrati og sosialisme.

Halvparten av unge britiske menn i alderen 18–35 år ville ha stemt på Donald Trump, dobbelt så mange som stemte på Tory eller Reform til sammen.

Kvinner og eldre velgere er mye mindre ivrige, men skiftet blant den unge «mannssfæren» – som aldri ser på BBC – er bemerkelsesverdig, og skyldes delvis en dramatisk motreaksjon mot woke.

Også såkalte minoriteter støtter Trump i en sterkt økende grad. Jeremy Clarkson kan appellere til disse unge velgerne.

Meningsmåleren James Kanagasooriam hevder med rette at «hvis Jeremy Clarkson gikk inn i politikken nå, kunne det blitt Storbritannias Trump-øyeblikk – men langt mer engelsk og mindre autoritært».

Publikum søker lederskap og inspirasjon hos heterodokse, karismatiske skikkelser som overskrider de ideologiske grensene – og Clarkson er et av Storbritannias fremste eksempler på dette.

Heath nevner folk som Javier Milei, Jordan Peterson, Joe Rogan og Elon Musk som den nye bevegelsens helter, i sterk motsetning til folk som Taylor Swift. Eva Longorias og andre showbiz-stjerner hvis kampanje for Kamala Harris var så ineffektiv.

Clarkson tilhører samme klasse som J.K. Rowling, mener Heath, før han av en eller annen uforståelig grunn nevner den fallerte United-stjernen Marcus Rashford, som har blitt en sutrende og dårlig fotballspiller og en knelende, venstrevridd idiot.

Idiotene som lo av Trump og Musk for noen uker siden, fnyser av Clarkson i dag. De lærer aldri.

Clarkson, som aldri har gått på universitetet, er usedvanlig populær: Ifølge JL Partners er hans nettofavoriseringsgrad på +17 prosent.

Ingen britiske politikere kan vise til pluss i boka når det gjelder popularitet. Den nye Tory-lederen Kemi Badenoch er nærmest, med minus én prosent. Starmer er den mest upopulære, med minus 22 prosent, tett fulgt av finansminister Rachel Reeves (minus 16 prosent).

Clarksons autentisitet er nøkkelen. Han er for frihet, klar til å stå opp mot mobben, en frigjørende kraft. Det store flertallet av befolkningen er ikke rase- og klasseforvirret, og de setter pris på at Clarkson ikke unnskylder seg for å være hvit, skolegutt og velstående.

Han sier det han mener og hater woke, det som tidligere ble kalt politisk korrekthet. Hans rikdom og suksess hjelper, snarere enn hindrer, hans popularitet: Publikum innser at han har mye å tape, i likhet med Trump, Rowling og Musk, og de respekterer ham for at han støter fra seg sine tidligere venner.

Allister Heath er kjent for å være en av de mest fremtredende britiske pessimistene. Men nå sier han at Jeremy Clarksons opptreden under bøndenes demonstrasjon gir ham håp. Hvis Clarkson går inn i politikken, bør Labour være veldig redde.

Her er Clarkson i aksjon under helgens demonstrasjon:

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.