Kulturskolene i Norge har som ambisjon å være for alle. I en ny bok slår forskerne Mari Torvik Heian og Ola K. Berge fast at den absolutt ikke er for alle – snarere tvert imot.

– Tallene er veldig klare: Det er barn av høyt utdannede, kulturinteresserte foreldre som deltar på kulturskolen. De er veldig overrepresenterte, sier Heian til Klassekampen.

Kommunene spytter inn store midler i kulturskolen, og det er sjelden man hører politikere kritisere fritidstilbudet, påpeker Berge. Forskerne tror ikke politikerne forstår hvem som bruker tilbudet i dag.

– På Arendalsuka i år var det politikere som sa at kulturskolen kan bidra til å hindre unge i å bli kriminelle. Da tenker jeg de er ganske langt unna virkeligheten, sier Berge.

Realiteten er nemlig en litt annen: I dag er det bare 11 prosent av barna i grunnskolealder som deltar på kulturskoleaktiviteter. 74 prosent av kulturskoleelevene har fedre med høyere utdanning, og 80 prosent har mødre med høyere utdanning. I boken skriver de at deltakelsen nasjonalt har falt med 17 prosent de ti siste årene.

Tilbudet brukes lite av barn av foreldre med lav inntekt. Hvor mye kulturskoleplass koster, varierer stort fra kommune til kommune. I 2022 var medianprisen 3250 kroner året. I Oslo koster det omtrent 4500 kroner årlig.

– Pris er viktig. I tillegg er kulturskolen et dannelsesprosjekt knyttet opp til en kulturform som har gått ut på dato. Den kulturen som regnes som legitim, er i endring, og mange familier har i dag et annet syn på hva det er viktig at barna lærer seg for å lykkes i livet, avslutter Berge.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.