Hans Rustad 
Minst 1983 døde som følge av eksplosjoner fra landminer i 2023, mens 3663 ble alvorlig såret, ifølge en rapport fra Den internasjonale kampanjen mot landminer (ICBL) og deres søsterorganisasjon Cluster Munitions Coalition (CMC).
Det understrekes at ikke alle drepte eller sårede er dokumentert. Tallet kan dermed være enda høyere.
I fjor var 84 prosent av ofrene sivile.
Militærregimet i Myanmar anklages for en svært utstrakt bruk av landminer og står for flest ofre i 2023 med 1003 drepte eller sårede. Flere tiår med gjentatte konflikter mellom militæret og ulike opprørsgrupper har ført til at landminer ligger strødd over hele landet.
ICBL opplyser at de har sett beviser på at militærjuntaen tvinger sivile til å gå foran styrkene for å «sikre» områder der det ligger landminer.
Unicef anklaget i april alle parter i konflikten for hensynsløs bruk av landminer.
Også Russland, Iran og Nord-Korea anklages for bruk av landminer.
Blant ofrene i 2023 ble 993 drept eller såret i Syria, 651 i Afghanistan og 580 i Ukraina, ifølge ICBL.
Det har vært en markant økning i militær bruk av antipersonellminer de siste årene, ifølge organisasjonen, blant annet ved infrastruktur som telemaster og rørledninger.
Den internasjonale kampanjen mot landminer består av 1000 organisasjoner som jobber for å utrydde landminer. Kampanjens leder Jody Williams fikk Nobels fredspris i 1997. (NTB)
Biden-regimet har besluttet å sende antipersonellminer til Ukraina, selv om Ukraina både har sluttet seg til og ratifisert konvensjonen mot landminer. USA har ikke gjort det, men 164 land har undertegnet minekonvensjonen, og USA har sagt de vil følge den.
Beslutningen er tatt i håp om å stanse den russiske fremrykkingen.
Det er bare noen dager siden Biden-regimet lot ukrainerne skyte langtrekkende raketter inn i Russland, noe russerne ser på som en alvorlig eskalering.
Militære observatører tviler på om linjeskiftet er nok til å stanse den russiske fremrykkingen.
Russland bruker antipersonellminer, men USA skal liksom være bedre.
USA brøt også en annen konvensjon da det sendte klasebomber til Ukraina. 21 Nato-land, deriblant Norge, har underskrevet forbudet mot klasebomber.
At USA går foran og bryter konvensjoner som er knesatt etter lang tids arbeid, er dårlig reklame for Nato: Når man er i en presset situasjon, bryter man konvensjonene. Dermed opptrer USA som et hvilket som helst annet land som ikke vegrer seg for å begå regelbrudd.
Human Rights Watch anklaget i fjor Russland for å bruke antipersonellminer, men sa at også Ukraina har gjort det.
Krigen blir med andre ord råere og mer brutal.
Når det kommer meldinger om drepte eller sårede av miner, gjelder dette ikke bare fjerntliggende konflikter, men også på europeisk jord. Dét er nytt.
Minst 5757 personer ble drept eller såret i eksplosjoner fra landminer og krigsavfall i fjor. Det er tusen flere enn året før.
Kjøp boken av Alf R. Jacobsen! Kjøp e-boken her.
Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.
