Aldri før har valgdeltakelsen blant innvandrere vært lavere enn ved lokalvalget i 2023. Deltakelsen generelt gikk ned, men sank mest blant innvandrere. Det kan synes som om interessen for å stemme synker når de har fått statsborgerskap.

Likevel snakker kommunalministeren som om innvandrerne blir ekskludert. Han nekter å forholde seg til at innvandrere ikke gidder stemme.

Det tegner dårlig for demokratiet i fremtiden når innvandrere gir blaffen i å stemme. Da får politikere som Erling Sande mindre legimitet.

– Det er viktig for demokratiet vårt at flest mulig stemmer ved valg. Det er viktig for alle å føle seg representert og hørt, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp), ansvarlig for valg.

Han sier Valgdirektoratet før hvert valg sørger for å få ut informasjon om valget på en rekke fremmedspråk. De siste årene har direktoratet også sendt ut et informasjonsbrev til velgere med innvandrerbakgrunn som har fått stemmerett for første gang.

Avstanden mellom norske velgere og innvandrere er stor: 69 prosent mot 38 prosent. Med økende innvandrerbefolkning kan vi se for oss at oppslutningen om valg synker.

Likevel var det i 2023 bare 38 prosent som stemte blant innvandrere som er blitt norske statsborgere, 36 prosent blant norskfødte med to innvandrerforeldre og 25 prosent blant utenlandske statsborgere, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

Valgdeltakelsen blant øvrige norske velgere var 69 prosent. Selv om det er en nedgang også der, øker forskjellene i valgdeltakelsen mellom dem med og uten innvandrerbakgrunn. Justert for variabler som utdanningsnivå, alder og kjønn, blir forskjellene noe mindre, men de forsvinner ikke.

Sande driver pjatt når han trekker inn «økende polarisering» og sier det gjør det ekstra viktig å stemme. Mener han høyresiden? Det er kun den som driver polarisering? Eller kan det være innvandrere som ikke gidder stemme?

– I en tid med økende polarisering, er det ekstra viktig å sikre høy valgdeltakelse for å styrke demokratiet, sier Sande, og understreker at politikerne følger med på utviklingen i valgdeltakelsen.

– Dette er viktige tema blant annet i valgforskningsprogrammet.

Sande fortsetter den velmenende holdningen som i virkeligheten er skjult paternalisme. Innvandrerne er ikke voksne nok til å ta ansvar for egne liv, de kan ikke stilles krav til. Egentlig er dette en opprørende statistikk: De har fått statsborgerskap, men synes ikke det krever noe av dem.

Er det vårt ansvar at innvandrerne ikke gidder stemme?  Det mener Sande fra Sp.

–Jeg mener vi alle har et ansvar for å inkludere og engasjere alle velgergrupper i politikk og valg, også velgere med innvandrerbakgrunn. Folk skal ha tro på at det er mulig å påvirke politikken, sier statsråden.

Innvandrerne utgjør allerede 18 prosent. Demokratiet kommer i ubalanse.

Til sammen utgjorde innvandrere eller barn av innvandrere 18 prosent av de stemmeberettigede i Norge i 2023. Samtidig var 3,3 prosent av representantene innvandrere eller er barn av innvandrere.

Samlet sett gikk valgdeltakelsen ned med 2,3 prosentpoeng fra 2019. Størst var nedgangen blant innvandrerne fra Afrika som er blitt norske borgere, med 14 prosentpoeng lavere deltakelse. Tilsvarende nedgang for de fra Asia, er 10 prosentpoeng. Lavest var nedgangen blant norske borgere som er norskfødt med to norskfødte foreldre: kun 0,6 prosentpoeng nedgang i valgdeltakelsen.

Generelt var nedgangen blant innvandrerne, norske borgere, på 8 prosentpoeng, og omtrent lik for kvinner og menn.

Synkende valgdeltakelse sier noe om innvandrernes holdning til demokratiske plikter, men kommunalministeren tør ikke ta fatt i det. Det er «vår skyld». «Alle har et ansvar». Virkelig? Kan statsråden forkklare sammenhengen? Hvordan har vi et ansvar for at innvandrere ikke gidder stemme? Vi venter spent.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.