En kraftig økning i gjeldsopptak og svak vekst har ført eurosonen til randen av en gjeldskrise, advarer Den europeiske sentralbanken (ECB).

ECB sa at investorene ble stadig mer bekymret for statsgjelden i den felles valutaen, som knapt har vokst de siste årene, skriver The Telegraph.

I sin siste vurdering av finansiell stabilitet skrev ECB:

«Motvind for økonomisk vekst fra faktorer som svak produktivitet gjør det mer sannsynlig at forhøyede gjeldsnivåer og budsjettunderskudd på nytt vil vekke bekymring for gjeldsbærekraft.»

I de tre siste tiårene har tillitten til politikere kollapset, mener ECB. Dette gjør det vanskeligere å håndtere de økonomiske sjokkene, som mange europeere anser som skapt av politikerne selv. Klimahysteri og masseinnvandring er to ekstreme eksempler på årsakene til den økonomiske krisen.

Sentralbanken pekte ut Frankrike som en viktig kilde til politisk ustabilitet som hadde «gjenopplivet bekymringene for statsgjeldens bærekraft».

ECBs rapport tar for seg de større utfordringene som euroområdet står overfor, og legger til:

«Den forventede høye statsgjelden i flere land begrenser det politiske handlingsrommet myndighetene har til å reagere på negative sjokk.

Selv om euroområdets samlede gjeld i forhold til BNP har sunket betraktelig siden pandemitoppen, er gjeldsnivået fortsatt høyt i mange land.»

EU-landene opplever en økende politisk fragmentering som gjør regjeringsdannelser vanskeligere, mener ECB. Dette skaper usikkerhet rundt den økonomiske politikken.

«Dette vil være spesielt utfordrende for land med høy offentlig gjeld, med tanke på det begrensede finanspolitiske handlingsrommet de har til å støtte økonomien i tilfelle negative sjokk.»

Ikke alle er overrasket over den krisen eurosonen beveger seg mot.

Tysk økonomi mot stupet, kan ramme hele eurosonen

Frankrike, Europas nest største økonomi,  sliter med å kutte i utgiftene og kontrollere de offentlige lånene, noe som truer med å kaste Paris ut i en periode med langvarig økonomisk og politisk uro.

Frankrike ble også nylig utpekt av Det internasjonale pengefondet (IMF) for sine risikable gjeldsnivåer, med en nettogjeld som forventes å øke fra litt over 100 prosent av økonomien til 115,9 prosent innen utgangen av tiåret.

Frankrikes statsminister Michel Barnier foreslår å løse problemet ved å kutte i offentlige utgifter og øke skattene. Slik håper Barnier å redusere låneopptaket, som har økt med 6,1 prosent av landets BNP hittil i år.

Tyskland sliter også med en langvarig periode med stagnasjon. Etter at forbundskansler Olaf Scholz’ koalisjonsregjering kollapset, blir det utlyst nyvalg neste år. Tyske politikere virker mer opptatt av å forby partiet Alternative Für Deutschland (AfD)enn å løse landets økonomiske krise.

Tyskland var den eneste G7-økonomien som krympet i fjor, og ifølge IMFs prognoser kommer landet til å være den økonomien som vokser minst også i år. Den viktige bilindustrien anslår at rundt halvparten av de 800.000 arbeidsplassene de står for vil forsvinne innen 2030.

Joachim Nagel, president i den tyske sentralbanken, sa til et publikum i Tokyo denne uken at «den globale integrasjonen må reduseres betydelig for å forårsake en merkbar økning i inflasjonspresset. Og så langt har vi ikke sett dette».

Det er lite optimisme å spore i eurosonen, for årsakene til den økonomiske krisen fortsetter med full kraft. Allikevel maser norske EU-tilhengere som Venstre-leder Guri Melby ustanselig om at Norge bør bli medlem av det synkende skipet, siden USA har valgt Donald Trump som president.

I så fall må dette skje uten en (for politikerne) irriterende folkeavstemning, for motstanden mot EU-medlemskap er fortsatt sterk i Norge.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp e-boken her.