Allison Pearson fikk besøk av politiet etter at hun hadde blitt anklaget for en ikke-kriminell hatefull ytring. Nå beskriver hun hvordan hun opplevde det som hun beskriver som en «uke i helvete».

Pearson fikk ikke vite hva hun hadde gjort galt, og hun fikk heller ikke vite hvem som hadde anklaget henne. Det var som hentet rett ut av Prosessen av Franz Kafka. Hun beskriver i en kronikk i The Telegraph hvordan hun opplevde situasjonen.

Stormens øye er et veldig skummelt sted å være; mørke tanker trenger seg på. Du grøsser når du ser ditt eget navn i overskrifter med forferdelige, sårende ord som «hat» og «rasist».

Pearson beskriver i en kronikk i The Telegraph hvordan hodet surret mens hun stilte seg selv spørsmålet: Har jeg gjort noe galt? Men hun visste at hun ikke hadde gjort noe galt.

Allikevel følte hun seg som del av et skipsvrak, hvor fingrene stadig ble kaldere mens hun klamret seg til noe flytende, i ferd med å miste grepet.

Hvorfor ikke slutte å kjempe og la deg selv gå under? Jeg forstår hvorfor folk under slikt press tar sitt eget liv. Få det til å forsvinne, vær så snill, bare få det til å forsvinne.

Det er slik denne Kafka-prosessen fungerer. Noen som sannsynligvis hater meg fordi jeg er konservativ eller en kvinne med en plattform eller en blond, konservativ kvinne som forsvarer bønder eller småbedriftsfolk eller jøder, klager til politiet over en tweet jeg har lagt ut.

Storbritannia blir ugjenkjennelig

Pearson lurer på hvorfor ikke politiet stiller noen enkle spørsmål til personen som kom med anklagen. Som f.eks:

«Sir, er du tilfeldigvis en livslang Labour-velger og mulig Catweazle-lookalike som ikke kan fordra høylytte Tory-kvinner, eller har du vært med på noen av pro-Palestina-markeringene og mener du at Israel ikke burde eksistere?»

Selvsagt stiller politiet ingen spørsmål. Årsaken er enkel: Med en gang en person kommer med en anklage om innbilte krenkelser, så er denne personen ansett som «offeret». Dette er slik det jeg har beskrevet som sutrekapital virker i praksis.

En eneste klage – veid opp mot 35 års journalistikk som millioner av mennesker er enige i – er nok til å sende politiet på døren.

Hele woke-hysteriet og krenkelsesmafiaen har innført et system hvor ingen er uskyldige inntil det motsatte er bevist. Anklagen er også umiddelbart både dommen og straffen. Dette så vi gjentatte eksempler på i den sinnssyke #MeToo-bølgen.

Folk ble fullstendig frikjent fra anklagene, men sto allikevel igjen alene uten jobb, inntekt og venner.

Det er selvsagt fristende å anklage Starmer-regimet for denne galskapen, og Tory-partiets nye leder Kemi Badenoch har også vært ute og kritisert politiet. Badenoch sier at det er «helt feil» av politiet å oppsøke en journalist hjemme bare fordi vedkommende har gitt uttrykk for en mening.

For det første er det vel feil av politiet å komme hjem til hvem som helst, ikke bare journalister, fordi de har en mening. Men ytringsfrihet er jo sååå gammeldags.

Det viktigste poenget er dog at dette er ikke noe som er skapt av Labour. Det var mens Det konservative parti satt ved makten i 14 år at denne trenden vokste seg så sterk.

Metropolitan Police skrøt for flere år siden av at de hadde over 1000 politibetjenter som kun jobbet for å bekjempe hatefulle ytringer. Knivstikkinger, voldtekter og massivt jødehat ignoreres glatt. Klimapøbler som Just Stop Oil får gjøre akkurat som de vil.

Men sier du at en mann ikke kan være en lesbisk mor, så må man også i Norge forvente timesvis med politiavhør og måneder med etterforskning.

Sa at menn ikke er kvinner, ble avhørt av politiet i fire timer

I et fritt samfunn burde det være helt urimelig at politiet står på døren din kl. 09.40 på Remembrance Sunday og forteller deg at du er i trøbbel på grunn av et innlegg på sosiale medier som ble postet for over 12 måneder siden (samtidig som de nekter å fortelle deg hva som sto i innlegget eller hvem det fornærmet). Det er faktisk helt sprøtt.

Pearson sier britene må finne tilbake til det gamle Storbritannia, landet de elsket og stolte på, landet hvor «banter» (grove spøker) var en del av kulturen, og hvor ingen fikk besøk av politiet hvis de sa noe flåsete.

I stedet vil Labour-regjeringen innføre overvåkning på pubene, for å forsikre seg om at selv folk som har tatt seg en pint eller tre ikke tillater seg å si noe som av en eller annen idiot kan oppfattes som krenkende.

En politimann i Essex sier til Pearson at det som foregår er at politiledelsen er fast bestemt på å gjennomføre «jakten på et progressivt Nirvana». Derfor fokuserer politiet på transrettigheter og ignorerer biltyverier og vold.

Den «sosiale rettferdigheten» som politimesteren ser ut til å bry seg om – utfallslikhet, mangfold og inkludering – er langt unna den rettferdigheten samfunnet han er ment å tjene, bryr seg om: du vet, å fange skurkene og gjøre verden til et trygt sted for barna våre.

Rett etter massakrene 7. oktober demonstrerte Pearson og venner til støtte for offeret Israel. De spurte om å få ta en selfie med to politimenn, men de nektet. Rett etterpå ser hun politiet ta selfie med Hamas-tilhengerne som vil utrydde hele Israel.

Denne ukens Jewish Chronicle melder at politiet har henlagt etterforskningen av en imam som oppfordret Allah til å «ødelegge jødiske hjem» i London.

Slik er det blitt, i hele Vesten. Det er ikke like ille i Norge, men Barth Eide & co jobber hardt for å bevege oss i samme retning, og verktøyet er den skrekkelige og anti-demokratiske § 185. Å bytte ut Ap med Høyre vil ikke hjelpe det minste, de er helt samstemte i angrepene på ytringsfrihet og eiendomsrett.

Labour-parlamentariker Dawn Butler delte en tweet der hun beskyldte Kemi Badenoch for å representere «hvitt overherredømme i svart ansikt». Ingen reaksjoner fra politiet, en konservativ politiker kan selvsagt ikke være et offer!

Ifølge Free Speech Union blir 65 såkalte NCHI (non-criminal hate incidents) registrert daglig. Hvorfor skal politiet kaste bort tiden på noe som de selv definerer som ikke kriminelt?

Fordi anmeldelsene får konsekvenser. Folk mister jobben, blir hengt ut i den brutale britiske pressen, og kan også miste venner. Trusselen virker, og briter lærer raskt at det beste er å holde kjeft.

Vi må nekte å holde kjeft. Personlig har jeg ikke noe behov for venner som ikke tåler å høre hva jeg mener, og ofte blir man overrasket: Mange deler meningene dine, selv om de er såkalt kontroversielle.

Så til Støre, Solberg, Barth Eide og alle de andre: Vi bryr oss ikke om hva dere mener og vi har absolutt ingen respekt for denne hatparagrafen deres. Send beredskapstroppen hvis dere har problemer med dette.

Spesielt interesserte kan se Allison Pearson intervjues av Nigel Farage på GB News nedenfor:

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her! Kjøp e-boken her.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.