Aktivister krever at rike land betaler «klimagjelden» sin i Baku den 19. november 2024. Foto: Peter Dejong / AP / NTB.

Et av målene for klima­toppmøtet i Baku (COP29) er å tidoble «klima­støtten» til utviklings­land til en billion (1000 milliarder) dollar i året. Men halvveis ut i konferansen nekter nesten alle viktige land å betale store beløp til formålet, rapporterer Die Welt.

Ifølge generalsekretæren for FNs klimakonvensjon (UNFCCC) kaster møtedeltagerne bort tiden ved ikke å vise godvilje for å få på plass en finansieringspakke, skriver den tyske avisens næringslivs­redaktør Daniel Wetzel.

Industrilandene hadde allerede slitt med å skrape sammen den opprinnelige summen på 100 milliarder dollar i klimabistand til utviklingsland innen 2022.

Men nå, i Baku, skulle den årlige bistanden tidobles til mer enn en billion dollar per år. Det var dette utviklingslandenes grupper hadde krevd, og det som også behovsanalyser fra vitenskapelige institutter hadde beskrevet som passende. Men etter syv dager med tøffe forhandlinger var det ingenting som tydet på at industrilandenes vilje til å bruke penger ville være i nærheten av de billioner som ble krevd.

Blant forhandlerne mener man nå at selv en tredobling til 300 milliarder dollar er for ambisiøst.

Noe av grunnen er at de store landene har fått dårligere råd, ikke minst Tyskland, som også har store utgifter til «det grønne skiftet» på hjemmebane:

Pengene har blitt knappe i praktisk talt alle giverland. Tyskland har hittil vært en av de sterkeste bidragsyterne i FNs klimaprosess: Med seks milliarder euro i skattebetalernes penger og ytterligere fire milliarder euro i privat mobiliserte midler har Tyskland hittil betalt betydelig mer enn sin «rettferdige andel» av den globale økonomiske støtten. Nå er det imidlertid et milliardhull i det føderale budsjettet, et tilleggsbudsjett for 2024 er ikke vedtatt av parlamentet, og det skal være nyvalg før budsjettet for 2025 er ferdigstilt.

Det står ikke bedre til i andre land: Frankrikes statsgjeld er ute av kontroll, og landets kredittverdighet blir stadig dårligere. Bekymringer for økonomi, velstand og arbeidsplasser driver stadig flere velgere til det høyreorienterte Rassemblement National. Supermakten Kina, som er verdens største CO₂-utslippskilde, har også alvorlige økonomiske problemer og kjemper med nebb og klør mot å bli et giverland i FN-systemet.

Dertil kommer at USAs påtroppende president Donald Trump har varslet at han vil trekke landet fra Paris-avtalen. Trolig vil USA også trekke seg fra klimakonvensjonen, men det er uansett ikke utsikter til store amerikanske beløp.

Ei heller hjelper det med avsløringer av at tallrike prosjekter for utslippskutt har vært ren svindel.

Det er også en viss resignasjon blant møtedeltagerne, siden mange av dem nå anser det som umulig å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Dermed er det tilpasning som er det nye slagordet.

Ifølge alle behovsanalyser må det overføres mer enn 340 milliarder dollar per år til utviklingslandene fra 2030 bare til tilpasningstiltak. Men også tilpasningsfondet mangler finansiering.

Uten betydelig økt støtte til utviklingslandene er det tvilsomt at disse vil skjerpe egne mål om CO₂-kutt til neste år, skriver Die Welt.

Luften går ut av «klima­­finansieringen» og utslipps­målene med den.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.