Sist uke fikk rektorene i trondheimsskolen e-post fra kommunalsjef for skole, Svein Johny Forren. Han minnet om at en ny lov forbyr forkynnelse i opplæringen, og at «dette gjelder også for skolegudstjenester.» Ifølge kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun omfattes ikke skolegudstjenestene av forbudet mot forkynnelse i opplæringen.
Opplæringsloven er fra og med i høst endret slik at det nå er et eksplisitt forbud mot forkynning i norsk skole. «Opplæringen skal ikke være forkynnende», står det i den nye paragrafen, § 14-5, ifølge Lovdata.
Rektorene ble advart mot skolegudstjenester før jul
I Trondheim kommune har de ansvarlige for skolene tolket dette til også å omfatte de tradisjonsrike skolegudstjenestene før jul. Rektorene i trondheimsskolen fikk derfor en e-post fra kommunalsjefen for skole, Svein Johny Forren, som minnet dem om den nye paragrafen og hva den innebærer.
«Dette medfører et generelt forbud mot religiøs og livssynsmessig forkynnelse i alle typer opplæring», står det i e-posten. Forren skriver også at det ikke er noen hjemmel for unntak fra forbudet, og understreker: «Dette gjelder også for skolegudstjenester», skriver Adresseavisen.
Avisen har også snakket med byråd for oppvekst og utdanning i Trondheim, Lucie Katrine Eidem (V), som er nesten like klar på at nå er det over og ut med skolegudstjenester.
– Skolegudstjeneste er forkynnelse. Det skriver Den norske kirke selv, og det skal ikke foregå forkynnelse i norsk skole. Forbudet mot forkynnelse i opplæringen er helt nytt, og en sterk tydeliggjøring av hva som skal være og ikke være en del av norsk skole, sier Lucie Katrine Eidem.
Så tydelig er det likevel ikke. Utdanningsdirektoratet kom med en veileder samtidig med at den nye opplæringsloven trådte i kraft 1. august i år.
«Det er skoleeier som avgjør deltakelse på skolegudstjenester», står det. De fleste skolene er eid av kommunen. Det betyr at i Trondheim er det skolebyråd Lucie Katrine Eidem som bestemmer om de kommunale skolene skal delta på skolegudstjeneste.
Er forvirret, men vil nekte
– Vi må ha tillit til at veilederen fra Utdanningsdirektoratet er i tråd med lovverket, men det kan se ut til at veilederen sier noe annet enn selve lovparagrafen. Det er forvirrende for oss, sier skolebyråden i Trondheim.
– Vil du som skolebyråd nekte skolegudstjenester i Trondheim? spør avisen.
– Jeg anbefaler at vi følger loven og benytter oss av veilederen, sier hun, og legger til:
– Det er kjempefint at skoler besøker kirker og andre livsynslokaler, men skillet går mellom å besøke kirka og å delta i en forkynnende gudstjeneste. Jeg mener at skolen i Trondheim må følge loven, og opplæringsloven er tydelig, sier Eidem videre.
Skal vi tolke Venstre-politikeren rett, er det greit at skolene besøker kirkene, såfremt det ikke foregår noe kirkelig der.
Utdanningsdirektoratet er temmelig klare når det gjelder forkynningsforbudet, og skriver om den nye loven:
Forbud mot forkynning i alle fag i hele grunnskolen
«Det er tatt inn et generelt forbud mot forkynning i ny lov § 14-5. Forbudet gjelder i all opplæring i alle fag i både grunnskolen og i videregående skole, og ikke kun i KRLE-faget i grunnskolen, som i dag.»
Samtidig snakker direktoratet pent om hvor viktig det er å kjenne norsk historie og kultur, og dette bygger faktisk på tusen år med kristendom som verdigrunnlag. Direktoratet skriver:
«Innsikt i vår historie og kultur er viktig for utvikling av elevenes identitet og skaper tilhørighet til samfunnet. Elevene skal lære å kjenne de verdiene og tradisjonene som bidrar til å samle menneskene i landet. Kristen og humanistisk arv og tradisjon er en viktig del av landets samlede kulturarv og har spilt en sentral rolle for utvikling av vårt demokrati. Den samiske kulturarven er en del av kulturarven i Norge. Vår felles kulturarv har utviklet seg gjennom historien og skal forvaltes av nålevende og kommende generasjoner.»
Så hva blir det til? Skal den oppvoksende generasjonen få kjennskap til nasjonens kristne kulturarv, eller skal de det ikke?
Omfatter forbudet også forkynning av ideologier som radikal kjønnsideologi og hyllest av Pride? Hva med hyllest og forskjønning av andre religioner, blir dét forbudt, eller er det kun kristendommen man vil ramme med forbudet?
Gudstjenester kan tillates, ifølge kunnskapsministeren
Ifølge kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun kan skoler fortsatt ha skolegudstjenester, hvis skoleeier vil det. Skolegudstjenestene omfattes ikke av forbudet mot forkynnelse i opplæringen, sier hun til Vårt Land:
– Skoler har anledning til å tilby elever som ønsker det, å delta på skolegudstjeneste. Julefeiring og tradisjonene knyttet til den, er viktig for veldig mange, også mange som ikke anser seg som kristne. Det er fint at elevene både lærer om julen, tradisjoner og at alle får oppleve fellesskap og hygge rundt aktiviteter man gjør sammen, sier Nordtun.
Hun presiserer at det likevel er opp til hver enkelt skole å bestemme hvordan dette tar form.
– Skolene bestemmer hvordan de vil markere julefeiringen hos seg, og det er opp til skoleeier om man ønsker å tilby elevene å delta på skolegudstjeneste. Dersom man gjør det, må man også tilby et likeverdig alternativ for elever som ikke deltar.
Human-Etisk Forbund på krigsstien igjen
Dette får Christian Lomsdalen, styreleder i Human-Etisk Forbund (HEF), til å gå på krigsstien, igjen. Han og de ikke-troendes organisasjon har blitt aktivister som synes å bruke statsstøtten som «trossamfunn» til å bekjempe alt kristent i Norge, og skolegudstjenestene før jul trodde de nå var over og ut. Derfor er HEF ikke enige i kunnskapsministerens tolkning. Lomsdalen påstår at kunnskapsministeren ikke snakker sant om hva forbudet mot forkynnelse i skolen innebærer, skriver Vårt Land:
– Kunnskapsministeren og utdanningsdirektoratet (Udir) må ta inn over seg hva som ble vedtatt i den nye opplæringsloven. Siden det ikke ble lagt inn noe unntak om at skolegudstjenester skal være lov, vil de falle inn under forbudet mot forkynnelse, sier Lomsdalen.
Harald Hegstad er leder av Kirkerådet i Den norske kirke og reagerer på Lomsdalens uttalelser. Han mener HEF-lederen bevisst ser vekk ifra uttalelser som kunnskapsministeren nylig har kommet med.
– Senest 12. november bekreftet kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i et svar på et skriftlig spørsmål fra Stortinget at opplæringsloven ikke forbyr skolegudstjenester. Han påpeker at Den norske kirke verdsetter samarbeidet med de norske skolene høyt, og håper det er noe de kan fortsette med. Det er en del av det å lære om kulturarven vår, med respekt for den enkeltes tros- eller livssyn, sier Hegstad til Vårt Land.
Tilpasser julespill
På Berg skole i Trondheim har rektor Michael Johnsen allerede avtalt møte med presten i Berg kirke for å tilpasse skolens årlige julespill i kirken slik at det blir uten mulighet for forkynnende effekt. Skolen har tradisjon for at fjerdeklassingene setter opp et julespill i kirken med utgangspunkt i juleevangeliet. Men nå må de ramme inn julespillet på en annen måte enn før, forteller rektor til Adresseavisen.
– Jeg er ikke sterk på liturgi, men den har hatt form av tradisjonelle gudstjenesteinnslag. Vi ønsker å beholde julespillet i kirka. Elevene i fjerde trinn har hatt stor glede av det, og det har vært hyggelig for foreldre og de andre elevene.
Lovforbudet mot forkynnelse kom ikke overraskende på Johnsen.
– Vi var forberedt. Det har vært et tema siden stat og kirke skilte lag.
KrF-politiker tar opp kampen
I Trondheim tar Majen Sævik kampen opp mot forbudet mot skolegudstjenester. Hun er nylig valgt til 1. stortingskandidat for Trøndelag KrF, og skriver på Facebook:
Jul uten juleevangeliet?Forbud mot skolegudstjenester i et land med tydelige kristne røtter??Skal virkelig en feiltolkning av en paragraf få ødelegge slik at ingen elever får skolegudstjeneste før jul???Svaret mener jeg er et klart nei.Vi har fått en ny paragraf i opplæringsloven, ikke en ny lov.Vi har derfor ingen ny rettstilstand – og kan legge til grunn at tidligere praksis med skolegudstjenester kan fortsette så lenge man følger veilederen (som er en veileder for skolegudstjenester!).
Større prinsipielle avgjørelser kan IKKE avgjøres av én enkelt byråd, Lucie Katrine (tagger Venstre-politikeren), men må forankres i bystyret med tilhørende organer.
Utspillet får stor støtte i kommentarfeltet hennes. Blant annet fra bystyrepolitiker Nina Westad, som skriver at hun er helt enig med Sævik i KrF, og at dette må rettes opp snarest mulig:
– Jeg har allerede tatt det opp med Høyres gruppeleder og Høyres medlemmer i bystyrets utdanningsutvalg. Legger ved veiledningen fra udir, sikkert noen som har lyst til å lese seg opp.
Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt
Der står det at juletregang og nissefest er formidling av kultur og tradisjon i Norge. Men også at skoleavslutninger skal være inkluderende og legges slik at alle elever kan delta, derfor bør ikke skolegudstjenesten være en skoleavslutning i seg selv. Men det er tydeligvis fortsatt anledning til å ha skolegudstjenester, selv om det ikke skal være enkelt. Videre sier veilederen at:
«Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.» Å delta på gudstjeneste eller andre tradisjonelle feiringer av høytider kan være en del av dette.
Denne veilederen belyser rammer og problemstillinger knyttet til å la elevene delta på gudstjenester. Det er skoleeier som avgjør deltakelse på skolegudstjenester.»
Der det nå er mer eller mindre 100 % muslimer i klassene, er det sikkert uansett mindre aktuelt. Men hadde det ikke vært best om alle som oppholder seg i Norge, får kjennskap til vår tusenårige kultur?
Allerede i 2010, om ikke før, ble det lest fra Koranen under en skolegudstjeneste. Soknepresten i Ellingsrud kirke hadde planlagt at elever skulle lese Jesu fødselsfortelling fra Koranen, men på grunn av reaksjoner gjorde hun det selv.
Hvordan er det med moskeene? De er jo så ivrige på å få skolebesøk. Gjelder forkynnelsesforbudet også der, og leses det fra Bibelen under skolebesøk?
Hva med et islamsk «julespill»? I 2017 ble det kjent at Stigeråsen skole i Skien skal bruke to sitater fra Koranen i et julespill, for å vise at Jesus også er omtalt i Koranen. I den forbindelse fortalte muslimske Mehda Zolfaqari at hun, gjennom den kulturelle skolesekken, hadde turnert skoler over hele Norge med en forestilling der hun fortalte om Abraham med utgangspunkt i tekstene i Koranen. Hun har hatt flere forestillinger basert på islamsk versjon av Jesus, Maria og sånt, noe hun i 2022 fikk Brobryggerprisen for, tildelt under den avkristnede Olavsfest i Trondheim ved olsok.
Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.