USAs avtroppende president Joe Biden skal ha godkjent Ukrainas bruk av amerikanske langdistanseraketter for å angripe det russiske fastlandet.

Dette kan føre til en eskalering av konflikten to måneder før Donald Trump overtar. Trump tiltrer med et mandat om å søke en fredsløsning.

Med to måneder igjen av presidentperioden ga presidenten for første gang det ukrainske militæret tillatelse til å bruke det såkalte ATACMS-systemet (Army Tactical Missile Systems) til å forsvare styrkene i Kursk-regionen i Russland, skriver New York Times.

ATACMS kan treffe mål som befinner seg 145 kilometer unna med et stridshode som inneholder rundt 100 kilo sprengstoff.

Våpnene vil sannsynligvis i første omgang bli brukt mot russiske og nordkoreanske tropper i forsvaret av ukrainske styrker i Kursk-regionen i Vest-Russland, opplyser tjenestemennene.

Bidens beslutning er en stor endring i USAs politikk. Valget har splittet rådgiverne hans, og skiftet kommer to måneder før den nyvalgte presidenten Donald J. Trump tiltrer, etter å ha lovet å begrense ytterligere støtte til Ukraina

Avgjørelsen er tatt etter at det ble kjent at russiske styrker vil bringe tropper fra Nord-Korea inn i krigen.

Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj har ikke bekreftet tillatelsen, men mener tydeligvis at det uansett ikke er nok. Det viktigste er at de massive våpenleveransene fortsetter og helst i et høyere tempo, mener Zelenskyj.

– I dag er det mange i mediene som snakker om at vi har fått tillatelse til å iverksette passende tiltak, sa Zelensky i sin kveldstale.

– Men slag utdeles ikke med ord. Slike ting blir ikke kunngjort. Rakettene taler for seg selv.

Den tilsynelatende helomvendingen fra Biden-administrasjonen kan ses på som et forsøk på å undergrave fredsinnsatsen til den påtroppende presidenten Donald Trump, som allerede har satt i gang uoffisielle diplomatiske tiltak for å oppfylle sitt løfte om å forhandle fram en slutt på krigen.

Reuters: Biden har fjernet restriksjoner på Ukrainas bruk av amerikanske våpen

Press på Europa

EUs utenrikssjef Josep Borrell kom med kritikk av EU-landenes manglende vilje til å støtte Ukraina godt nok i krigen mot Russland.

På vei inn til sitt aller siste utenriksministermøte i Brussel benyttet Borrell anledningen til å lufte noen av sine frustrasjoner.

– EU må lære seg å bruke maktens språk. I dag er dette enda viktigere enn for fem år siden, sier han.

Nå håper han at USA-ja kan legge press på EU.

Tysklands forbundkansler snakket nylig med Vladimir Putin over telefon, noe han har fått kritikk for av Brussel. Tyskland er blant landene som så langt har sagt nei til at Ukraina kan bruke våpen utlevert fra Tyskland til å angripe mål på russisk jord.

Men den tyske utenriksministeren Annalena Baerbock omtalte saken som «viktig» på vei inn til utenriksministermøtet.

– Den amerikanske beslutningen, som ikke er en ombestemmelse, men en intensivering av det som allerede er levert, er svært viktig, sa hun.

På utenriksmøtet var EU-landene også i gang med å utarbeide en 15. sanksjonspakke mot Russland, som trolig vil inneholde målrettede sanksjoner mot Russlands «skyggeflåte» som frakter russisk olje i strid med internasjonale sanksjoner, opplyste en høytstående EU-diplomat før helgen.

Samtidig ønsker Borrell at EU skal kutte all dialog med Israel.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.