Elon Musk og Donald Trump under et valgkamp­arrangement under Butler Farm Show i Butler, Pennsylvania, den 5. oktober 2024. Foto: Alex Brandon / AP / NTB.

Etter valget av Donald Trump har mediene og politikerne i Norge signalisert tydelig at de tar avstand fra den kursen USA har valgt. Men hvis alternativet er EU og Tyskland, woke og øko-fanatisme, vil Norge sakke akterut, mens Amerika kan se frem til vekst og velstand.

Norge ser ut til å ha valgt side. En podkast fra NRK het «Trump mot verden» (men har senere skiftet navn til «Popkorn og politikk»), og den beskrev godt hvordan hovedstrøms­mediene og skravle- og politiker­klassen betrakter Trump: som en fiende, og «verden» (les: den såkalt liberale verdensorden) står imot.

Panikken brer seg, og beskyldinger om Hitler-tendenser, «konspihoder» og «ytre høyre» florerer. Jonas Gahr Støre har riktignok gratulert Trump med valgseieren, men signalene fra Norge er ellers ikke særlig positive. Venstre-leder Guri Melby mener at valg­resultatet betyr at Norge «må» inn i EU.

«Trump er imot frihandel, skeptisk til allianser og snakker ned inter­nasjonalt samarbeid. I den grad han er interessert i verden utenfor Amerikas grenser, er blikket hans rettet mot Kina og Taiwan. Det vil få dyptgående konsekvenser for verden, Europa og Norge,» skriver Melby i Aftenposten.

Hun er ikke alene. Europa­bevegelsen får 100 nye medlemmer om dagen fordi Trump-seieren har skapt «usikkerhet», melder TV 2. «Espen Barth Eide vil håndtere Donald Trump ved å knytte Norge tettere til EU», skriver Dagens Næringsliv.

EU, et synkende skip

I praksis vil det si at Norge vil binde seg til et synkende skip. EU er Babels tårn som er i ferd med å kollapse. Tyskland er den dominerende statsmakten i unionen, og Tyskland har enorme problemer. Ikke bare er økonomien i fritt fall, noe til og med CNN rapporterer, men politisk er landet i ferd med å rives i stykker. Etter at regjerings­samarbeidet mellom De grønne, FDP og SPD falt, blant annet som følge av tvangs­innføring av varmepumper, noe som ikke falt i god jord, ventes AfD å gjøre det godt ved nyvalget. Men de etablerte partiene nekter å ta i AfD, selv med ildtang.

Andre land i EU sliter også, med ukontrollert immigrasjon, med stagnerende økonomier og med misnøye blant velgerne. Likevel ønsker Norge å knytte seg tettere til Kontinentet og skyve fra seg USA. Det er ikke til å tro – forresten, det er vel som ventet av en Arbeider­parti-regjering. Dessverre hadde det ikke vært noe særlig annerledes med Høyre ved makten.

Irland er i samme bås, selv om de er fullverdige EU-medlemmer allerede. Men den tidligere lojale partneren til USA har gått så langt som å ikke engang gratulere Trump med seieren. Ian O’Doherty skriver i The Spectator at Irland har en ekstrem, suicidal form for TDS, Trump Derangement Syndrome. Irlands president Michael D. Higgins har så langt ikke gratulert Trump, selv om han var raskt ute med å gratulere Mahmoud Pezeshkian da denne ble valgt til Irans leder. Trump er «regressiv», mener Higgins. Hva han mener om Irans styresett, er uklart, men det fortjener tydeligvis mer velvilje enn den demokratisk valgte presidenten hos Irlands historisk nærmeste allierte.

Tyskerne lo av Trump

Tyskland erfarer nå hva som skjer når man ikke behandler lederen av den frie verden med et minimum av respekt. Under Angela Merkel ble Trump stadig latterliggjort i full offentlighet. Som da han ved flere anledninger påpekte Tysklands avhengighet av russisk gass – som her:

Tysklands kansler Olaf Scholz ventet på mandag fortsatt på en telefon fra Trump, meldte Bloomberg. Trumps team var blitt kontaktet allerede onsdag i forrige uke, rett etter at valgseieren ble klar. Land som (lille) Danmark, Frankrike, Italia og Ukraina hadde allerede snakket med Trump – Stor­britannia var aller først, naturlig nok, selv om Keir Starmers Labour hadde støttet Kamala Harris i valgkampen.

Støre snakket med Trump mandag kveld. I seg selv betyr det kanskje ikke så mye at han ikke var blant de fremste i køen. Men selv Elon Musk har merket seg hvor fiendtlige norske medier og politikere er overfor Trump. Å fortsette å latterliggjøre og håne Trump, og posisjonere oss nærmere EU og den globalistiske politikken EU fører – det grønne skiftet, woke identitets­politikk i all sin mangfoldige enfoldighet og farmasi-industriens klamme tak over politikken, for å nevne noe – er foreløpig den retningen Norge går i.

Mens amerikanske børser går opp etter valget, og optimismen og dynamismen i er blåst liv i med Republikanerne ved roret, velger vi heller å stikke hodet i sanden og fortsette mot stagnasjon og irrelevans, og blir stadig mer avhengige av Kina i prosessen.

Tydelig verdivalg

Men er det klokt å legge seg på denne linjen i en usikker verden der vi er avhengige av USA om det virkelig blir krise? Verdens viktigste demokrati har talt. Amerikanske velgere var tydelige i sin dom: De ville ha Trump, og de ville ha Elon Musk, de ville ha J.D. Vance, de ville ha Tulsi Gabbard, og de ville ha Robert F. Kennedy jr. Det var et verdivalg mellom to tydelige alternativer.

Om vi i Norge ikke engang gidder å sette oss inn i hvorfor, og behandle amerikanske velgere med litt mer respekt, risikerer vi ikke bare å se dumme ut; vi kan også risikere å sitte med skjegget i postkassen sammen med Tyskland, Irland og andre land som mener de er for moralsk overlegne til å være på godfot med USA.

Det er egentlig så enkelt som at USA har valgt frihetens vei, mens vi i Europa har valgt tyranniet. I tyrannier er det ikke lov å være dissident, men det begynner å koke under overflaten. Håpet er at det som skjer i USA, ikke bare vil lykkes der, men inspirere til oppvåkning i resten av det som engang ble beskrevet som Den frie verden.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.