Noen måneder før president Donald Trump utstedte sitt «innreiseforbud» mot 13 muslimske land, kjørte somalieren Abdul Razak Ali Artan en Honda Civic inn i en folkemengde på Ohio State University, løp ut av bilen og knivstakk sine medstudenter med en slaktekniv.

Han rakk å såre 11 unge mennesker før campuspolitiet skjøt den unge jihadistflyktningen til døde og satte en stopper for angrepet den 28. november 2016, skriver Todd Bensman i New York Post.

Men denne tragedien – og altfor mange andre terrorangrep – ville aldri ha skjedd under Trumps forbud, som feilaktig ble kalt «muslimsk innreiseforbud». Forbudet innebar en kraftig innskrenkning av immigrant- og turistvisum for statsborgere fra Somalia og 12 andre land der internasjonale terrorgrupper opererer.

To år tidligere hadde amerikanske myndigheter gitt somalieren, hans mor og syv søsken tillatelse til å bosette seg i Ohio etter å ha søkt om oppholdstillatelse fra en flyktningleir i Pakistan. De ville aldri ha fått lov til å komme inn i det hele tatt hvis forbudet hadde vært på plass, skriver Bensman.

Trumps politikk vakte så mye motbør fra godhetsposørene i Det demokratiske partiet, som oppfant merkelappen «muslimforbud», at presidentkandidat Joe Biden gikk til valg på å oppheve det, skriver Bensman. Han fulgte raskt opp i mars 2021 med en «proklamasjon om å avslutte diskriminerende innreiseforbud til USA».

Mange på X har publisert en video fra valgkampen i fjor der Trump nevner innreiseforbudet. Som Ian Miles Cheong, bruker flere venstresidens talepunkt om et «muslimforbud.»

Et «muslimsk reiseforbud» og et «radikalt islamsk terrorforbud» er ikke det samme», skriver Kirk i kommentarfeltet.

Trump tells a crowd that if he’s re-elected he will create a Muslim travel ban to keep “radical Islamic terrorists out of our country” because “we don’t want our buildings blown up.” pic.twitter.com/ZgEtpIJpZW

— Ian Miles Cheong (@stillgray) May 4, 2023

Bensman skriver videre at nå som Trump planlegger å gjenopplive det han kalte sitt «berømte innreiseforbud» for en ny periode, fortjener amerikanerne å få vite om det som var det opprinnelige målet, en fornuftig plan som handlet om nasjonens sikkerhet.

Og fordi tidene har forandret seg, bør den påtroppende administrasjonen vurdere å utvide den opprinnelige listen over problematiske land langt ut over de 13 som sist sto oppført der, foreslår Bensman. Disse landene er Iran, Libya, Somalia, Sudan, Syria, Jemen, Nord-Korea, Burma, Eritrea, Kirgisistan, Nigeria, Sudan og Tanzania.

Vi kan ikke stole på at de forteller sannheten

Før Trump forlot embetet, viste hans administrasjon at den var villig til å legge til eller trekke fra land etter hvert som omstendighetene endret seg, skriver Bensman videre.

For eksempel ble Nigeria, Kirgisistan, Eritrea, Tanzania og Myanmar lagt til fordi de ikke var i stand til å hjelpe USA med å gjennomføre sikkerhetskontroller.

Fremover bør imidlertid den neste Trump-administrasjonen vurdere å legge til så mange land som nødvendig. Til å begynne med kan disse inkludere Afghanistan.

Under Trumps første periode støttet det amerikanske militæret fortsatt en vennligsinnet regjering som enkelt kunne levere sikkerhetsdata om afghanere som søkte innreisevisum til USA. Men slik er det ikke lenger:

Det fiendtlig innstilte Taliban har ansvaret der, de er ikke ivrige etter å hjelpe sine egne, og altfor mange av afghanerne som er tatt inn, har vist seg å utgjøre en sikkerhetsrisiko, blant dem Nasir Ahmad Tawhedi, en innbygger i Oklahoma City som kom inn som flyktning under Biden-administrasjonen og nå står tiltalt for å ha planlagt et voldelig terrorangrep på valgdagen.

Andre land som bør vurderes for listen, er Den demokratiske republikken Kongo (en mislykket stat som er full av IS-tilknyttede terrorgrupper), Irak og Tadsjikistan.

Vi kan ikke stole på at disse landene forteller oss sannheten om menneskene som prøver å komme seg inn i USA – og Trump gjør rett i å la være å slippe dem inn, skriver Bensman til slutt.

Afghaneren Nasir Ahmad Tawhedi er siktet for terror­planer på valgdagen

Et hatefullt og brutalt muslimforbud

Dearborn, Michigan, tett befolket av muslimer, ble stemplet som Amerikas jihad-hovedstad av Wall Street Journal i februar. Men Minneapolis er også kjent som hovedstad for terrorrekruttering, og som tilfeldigvis er byen der representanten Ilhan Omars distrikt ligger.

Ifølge FBIs statistikk har flere menn og gutter fra det somalisk-amerikanske miljøet i Minneapolis sluttet seg til – eller forsøkt å slutte seg til – en utenlandsk terrororganisasjon i løpet av de siste 12 årene enn i noen annen jurisdiksjon i landet.

FBI statistics reveal that Minnesota’s 5th Congressional District, represented by Rep. Ilhan Omar (D-MN), is the terrorism recruitment capital of the United States.

According to the FBI, more Somali American men and boys from this district have joined, or have attempted to join,… pic.twitter.com/Yto5YAXKoc

— josette caruso (@josettecaruso) August 6, 2024

Ilhan Omar var en av de største kritikerne av Trumps forbud, som hun kalte et hatefullt og brutalt muslimforbud, og hun ble hyllet av venstresiden for sine angrep på presidenten. Vi mistenker at hun ikke kommer til å være stille denne gangen heller.

Ikke overraskende har hun en historie med sympati for somaliske terrorister. I 2015 forsvarte hun seks somaliere som ble arrestert for å ha forsøkt å krysse grensen til Mexico i et forsøk på å slutte seg til IS i Syria. Omar skrev et brev til dommeren i rettssaken der hun ba om medfølelse og en mildere straff.

I 2013 sa Omar at al-Shababs terrorangrep mot et kenyansk kjøpesenter, som drepte nesten 70 mennesker og såret 200 andre, var en reaksjon på USAs «innblanding i andre folks anliggender».

Da ble vi minnet på somalieren fra Norge som var en av hovedmennene bak terrorangrepet, og at PST var godt kjent med Dhuhulows ønske om å bli jihadist allerede våren 2008.

Som Bensman skrev: Vi kan ikke stole på at de forteller sannheten.

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her. 

Er du lei av medier som ikke forteller deg alt? Støtt frie og uavhengige Document.

Kjøp «Europas underlige død» her.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!