Krigsgravtjenesten tok avgjørelsen om endringen. Arbeidet ble utført på oppdrag fra Forsvarsbygg i fjor, skriver Gudbrandsdølen Dagningen.

Minnesmerket er reist på krigsgravplassen ved militærleiren på Jørstadmoen nord for Lillehammer. Tidligere var bautaen preget med innskriften «til minne om 954 sovjetrussiske soldaters død i tysk fangenskap 1942–1945».

I et navnemerkingsprosjekt gjennomført i 2023 kom det fram at 25 av dem var jugoslaviske fanger og én var polsk. Det ble da satt opp navneplater som synliggjorde dette.

Håkon O.V. Vinje i krigsgravtjenesten i Kultur- og likestillingsdepartementet sier at endringen ikke har sammenheng med Russlands krig i Ukraina.

Som følge av at navnemerkingsprosjektet i 2023 fastslo at ikke alle fangene var russiske, var «utenlandske» dermed mer dekkende, sier han.

Ifølge Professor i historie Tore Pryser er også minnesmerker i Finnmark endret.

– Det de egentlig gjør, er å endre på historien. Krigsmonumentene er i seg selv en del av historien, mener han.

Under andre verdenskrig ble om lag 100.000 sovjetiske krigsfanger sendt til Norge og benyttet i tvangsarbeid for den tyske okkupasjonsmakten.