Friedrich Merz taler mens Olaf Scholz hører på i Forbundsdagen i Berlin den 31. januar 2024. Foto: Ebrahim Noroozi / AP / NTB.

Etter sammenbruddet av Olaf Scholz’ treparti-regjering mellom det sosialdemokratiske partiet (SPD), det fridemokratiske partiet (FDP) og De grønne i Tyskland, bærer det nå mot nyvalg den 23. februar 2025.

Alt peker i retning av at Den kristelig-demokratiske union (CDU) sammen med søsterpartiet Den kristelig-sosiale union (CSU) i Bayern vil bli suverent størst.

Unionspartiene vil imidlertid ikke få rent flertall i Forbundsdagen, og vil dermed trenge en koalisjons­partner for å sikre seg parlamentarisk flertall i Tysklands lovgivende forsamling. Spørsmålet er hvilken.

En meningsmåling som tirsdag ble offentliggjort av det tyske nyhetsmagasinet Stern, viser at ingen av regjerings­alternativ­ene er populære, men at det minst upopulære synes å være den gamle «stor­koalisjon­en» mellom CDU/CSU og SPD.

Grafikk: Stern

I målingen er det 35 prosent av de spurte som sier de foretrekker en koalisjon mellom CDU/CSU og SPD. 18 prosent ønsker seg et samarbeid mellom unionspartiene og De grønne, mens 16 prosent helst ser CDU/CSU sammen med FDP.

Kun 4,2 prosent vil ha et samarbeid mellom CDU/CSU, FDP og De grønne, av og til kalt Jamaica-koalisjonen, da partifargene til de tre samsvarer med fargene i det jamaicanske flagget.

Målingen viser også at 66 prosent av SPD-velgerne og 44-prosent av CDU/CSU-velgerne hilser en ny «storkoalisjon» velkommen, til tross for at begge leire gikk trett av den under Merkels tredje og fjerde regjering (2013–2021).

Ett parti glimrer med sitt fravær i Sterns meningsmåling, og det er Tysklands i øyeblikket nest største parti, Alternative für Deutschland (AfD). Tanken på AfD som mulig samarbeidspartner for CDU er fremdeles så tabu at den muligheten kamufleres blant «Andre», som scorer hele 27 prosent. At AfD utgjør brorparten av dette segmentet forstår man klart av at «Andre» får hele 39 prosent i regionene som utgjorde det gamle Øst-Tyskland.

Utsikter til en koalisjon med FDP kan synes teoretiske. I henhold til meningsmålingene er det langt fra sikkert at partiet kommer over sperregrensen på fem prosent (gul kurve i figuren).

Grafikk: Süddeutsche Zeitung

Heller ikke Frie velgere (FW, oransje kurve) eller det gamle ytre venstre-partiet Die Linke (rosa kurve) ser ut til å få plass i den neste Forbundsdagen. Det gjør derimot etter alt å dømme det nye venstrepopulistiske partiet til Sahra Wagenknecht (BSW, fiolett kurve).

AfD ser, forøvrig i likhet med FrP i Norge ut til å ha fått en liten boost etter Trumps valgseier i USA. En nylig måling gir 19,5 prosent oppslutning om Alice Weidels mannskap. Men makten synes like fjern som før.

Hva CDU og SPD vil kunne enes om etter valget i Tyskland, forblir et åpent spørsmål. Begge partier har i mange år vært medvirkende både til innvandringspolitikken og klima- og energipolitikken.

CDU-leder Friedrich Merz, som sannsynligvis blir den neste statsministeren, har vist verbale tegn til moderasjon på begge felter. SPD har på sin side i regjering både opprettholdt høy innvandring og tatt mål av seg til å omgjøre Tyskland til en «klimanøytral» økonomi.

Kjøp Alexander Graus «Hypermoral» fra Document Forlag her!