Det var egentlig jødenes egen skyld at muslimske voldsmenn angrep israelske fotballsupportere i Amsterdam. Det var jødene som startet bråket, hevdes det.

Så henvises det til påstander i medier som hevder det samme. Kilden er byrådsmedlem Jazie Veldhuyzen, som sier at israelske hooligans sto bak volden i Amsterdam.

Veldhuyzen er en såkalt antirasist. På hans X er det bilde av ham med keffiyeh. Han er altså ikke en særlig troverdig kilde. Men folk som hater Israel, kaster seg på den minste mulighet for å plassere jødene i en ghetto.

De glemmer bare at det er vi som havner i ghettoen hvis Israel taper sin eksistensielle krig.

Hvem var disse forferdelige hooligans som «velfortjent» ble angrepet i Amsterdam torsdag? Brendan O’Neill i Spiked har sett nærmere på dette.

Gal Binyamin Tshuva (29) var ingen hooligan, ikke en bølle, bare en supporter. Torsdag ble han omringet av en frådende israelfiendtlig mobb. De spurte hvor han var fra. «Hellas», sa han, i et desperat forsøk på å unngå hatet og slagene deres. Han ble bedt om å vise pass.

Han sa at han ikke hadde det med seg, og så startet volden. Til slutt kom han til bevissthet igjen i en ambulanse, med ansiktet fullt av blod.

Adi Reuben, 24, ble angrepet av ti jødehatere, som brakk nesen hans.

Aaron, en jødisk brite, så en av sine trosfeller fra Israel bli trampet på og utsatt for antisemittiske skjellsord. Han grep inn for å hjelpe ham. Da ble han selv grisebanket.

Barak søkte tilflukt i Amsterdams Holland Casino, sammen med hundrevis av andre israelere, mens en mobb på 200 personer samlet seg utenfor og «lette etter blod». En ung israelsk mann vaklet inn i kasinoet. «Hele ansiktet hans var bare blod», sa Barak.

På Telegram kunne man se at den muslimske mobben brukte nazi-ord som jodenjacht; jøde-jakt. Ikke hooligan-jakt. «Ta med fyrverkeri», ble de oppfordret til. Og dét gjorde de.

Slik angrep de denne såkalte kreften, disse «hundene» – det var slik de beskrev jødene. Det høres sannelig mer ut som islamsk hatprat enn som språkbruken til Millwall-hooligans.

Fyrverkeriet skulle brukes for å «utrydde» «hundene» fra den jødiske staten. Selv de verste Liverpool-supporterne ønsker da ikke å utrydde Manchester United-fans.

Det gikk så langt at Esther Voet, sjefredaktøren i en nederlandsk jødisk avis, som bor i Amsterdam sentrum, tilbød sitt hjem til israelerne som flyktet fra jodenjacht. «Jeg sa til dem at dette er et jødisk hjem, og at dere er trygge her», sier hun.

Unge, blodige jøder trenger altså et safe house i Amsterdam i 2024 for å gjemme seg for en mobb som kaller dem hunder og ønsker å banke dem til blods.

Men et safe house hjalp ikke Anne Frank, som gjemte seg i to år i Prinsengracht i nettopp Amsterdam. Hun ble tatt til slutt, og døde i Bergen-Belsen i februar 1945, 15 år gammel.

Nå er vi på vei mot Anne Franks dagbok igjen.

Det er dette venstresiden i Storbritannia og Europa har unnskyldt seg for. Det er dette. I dagene etter at Amsterdam ble rystet av en selverklært jødejakt, har venstresidens snakkende hoder rasende forsøkt å forklare det, å «kontekstualisere» det, å si at de israelske supporterne kan skylde seg selv for volden de ble utsatt for, ved at de var bråkete og rasistiske.

Men det finnes ingen «kontekst» som gjør det akseptabelt å jakte på jødiske «hunder», et skjellsord hentet fra islamske skrifter. At noen rev ned Hamas-flagget fra en bygning, er heller ingen unnskyldning. Selv de verste rasistiske utsagn forsvarer ikke denne brutale volden, som den muslimske mobben ser ut til å nyte, med en tilsynelatende seksuell tilfredsstillelse.

Den samme venstresiden som skriker om at Donald Trump er «fascist», støtter de virkelige fascistene noen dager etterpå. Det er til å bli kvalm av.

De gråter dydige tårer over falsk fascisme, mens de er snublende nær å unnskylde det som fremstår som ekte fascisme. Hør her: Når Europas middelklasse begynner å «kontekstualisere» anti-jødisk vold, er det på tide å bli bekymret.

Hva med U17-laget til den tysk-jødiske klubben TuS Makkabi, som ble jaktet på med stokker og kniver i Berlin noen dager etterpå? Var de hooligans, de også?

Spillere fra motstanderlaget skal ha ropt «Free Palestine» til det jødiske laget, fortalte en av spillernes fedre til media. De unge spillerne skal også ha blitt spyttet på gjentatte ganger, og faren hevdet at dommeren unnlot å gripe inn.

Maccabi-fansen «herjet gjennom byen», sa Owen Jones. De «rev ned» flagg og «angrep lokale innbyggere», ropte han.

For det første er dette latterlige argumenter. For det andre er Owen Jones, som skriver for The Guardian, den samme fyren som ba voldtektsofrene i Rotherham og andre steder holde kjeft, av hensyn til «mangfoldet».

‘Those abused girls in Rotherham and elsewhere just need to shut their mouths. For the good of diversity.’

De israelske supporterne som «herjet rundt i Amsterdam … fortjente det», sa Rivkah Brown fra Novara Media. «De gikk visstnok rundt og køddet», spottet hun.

Privilegerte venstreradikale som Brown klarte å beskrive 7. oktober som en «dag å feire». Brown er for øvrig jøde, men som alle venstreradikale later hun til å hate det folket hun tilhører.

Hva med denne fyren? Var det velfortjent det han blir utsatt for?

Otro vídeo del pogromo del pasado fin de semana en Ámsterdam 🇳🇱 muestra a un grupo persiguiendo a un aficionado del Maccabi Tel Aviv y pisoteándole repetidamente la cabeza.

Europa debe despertar.

Está siendo ocupada, no de forma lenta sino segura, desde dentro. pic.twitter.com/1cID8gvefG

— Israel en Español (@IsraelinSpanish) November 11, 2024

Jeg skal ikke si høyt hva jeg mener at folk som Jones og Brown fortjener. Får håpe det finnes en himmel og et helvete, for å si det slik.

Det ser ut til å være en ny regel på den woke venstresiden: Hvis noen medlemmer av en etnisk gruppe oppfører seg dårlig, bør vi ikke bli overrasket hvis andre medlemmer av denne etniske gruppen blir angrepet.

Så neste gang noen muslimer gjør noe voldelig, noe som skjer hver eneste dag, vil de da si at vi ikke bør bli overrasket om europeiske rasister går ut og angriper tilfeldige muslimer på gata?

Sannsynligvis har enkelte av de israelske supporterne ha ropt slagord som kunne oppfattes som krenkende; dette gjaldt en fotballkamp, ikke Afternoon Tea. Men når mobben går rundt i gatene og spør folk: «Are you Yehudi?», er det ikke dem som slenger slagord man leter etter.

Det er mer enn nok å være jøde, så spruter blodet. Snart er det vår tur. Spørsmålet er hvem som er våre verste fiender: jihadistene eller de av våre egne som støtter dem.

Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» fra Document Forlag!

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.