Nå som Donald Trump er på vei tilbake til Det hvite hus, er det på tide at de etablerte mediene tenker nytt når det gjelder hvordan de dekker sin mangeårige nemesis.

Helt siden Trump tok rulletrappen ned i juni 2015, har forholdet mellom mediene og Trump vært mildt sagt anstrengt. Siden den gang har hovedmålet med Trump-dekningen tilsynelatende vært å forhindre at eiendomsmogulen vinner presidentvalget.

For dem som holder tellingen, har anti-Trump-journalistene nå tapt to av tre kamper. Det journalistiske etablissementet bør tenke over hva dette kan bety.

I ni år har mediene gledet seg over sin rolle som ledere av motstanden mot Trump. Men publikum har vist at de ikke ønsker at nyhetsbransjen skal drive med aktivistisk push-journalistikk. En rekke undersøkelser viser at publikums tillit til nyhetsmediene er i sterk tilbakegang. Amerikanerne kan leve med partiskhet i kommentarfeltene i nyhetsmediene, men vil ikke ha det i den viktigste nyhetsmenyen, der det forventes en viss balanse.

Media Research Center har konsekvent rapportert om den negative tonen i nyhetsdekningen gjennom Trumps politiske år – og dekningen av høstens presidentvalgkamp mellom Trump og Kamala Harris var spesielt uforholdsmessig. Organisasjonen rapporterte at 85 prosent av Trump-dekningen til de tre store kringkastingene var negativ, mens 78 prosent av Harris-dekningen var positiv. Selv om man tar høyde for Media Research Centers høyrevridning, er dette fortsatt en ganske skjev fordeling.

Redaktørene og produsentene i medieselskapene har ennå ikke funnet ut hvor liten innflytelse de faktisk har på publikum. Disse hovmodige mediene har mistet kontakten med vanlige amerikanere, som nå nekter å la seg piske. Medienes manipulatorer må innse at de ikke leder hvis ingen følger med.

De som ser på nyheter, har vendt seg bort fra tradisjonelle medier og stoler nå på sosiale medier, podkastere og fyren i enden av baren når det gjelder nyhetsoppdateringer. Trumps valgseier denne uken har mange implikasjoner, det er sikkert, og en av dem er at de etablerte mediene har mistet sin relevans for mange amerikanere.

CNNs Dana Bash forsøkte å forklare Harris’ nederlag sent på valgnatten med at velgerne rett og slett ikke kjente visepresidenten særlig godt. Det er litt vanskelig å forstå, med tanke på at Harris var senator før hun ble Joe Bidens visepresident i fire år. Men hvis det er hold i den påstanden, bør Bash kanskje tenke på at hennes egen kanal brukte for mye tid på å rapportere om en støtende komiker som talte på Trump-møter, eller den siste overdrivelsen Trump ytret i valgkampen. For ikke å snakke om tv-tiden som ble brukt til å promotere hvilke kjendiser som opptrådte på Harris’ valgmøter. Hvis Amerika ikke visste hvem Harris var, har media mye av skylden for det.

Medias brede motstand mot Trump, både politisk og personlig, er på sett og vis forståelig. Trump har gjennom årene gjort det til et poeng å nedvurdere og motarbeide pressen offentlig. Få journalister i for eksempel CNN eller New York Times støtter Trumps politiske standpunkter, og de færreste ville noen gang stemt på ham. Men dommere på NFL-kamper blir stadig trakassert av spillere og trenere. De klarer likevel å bevare verdigheten og holde fokus på å dømme upartisk.

Den amerikanske frie pressen ble skapt for å holde regjeringens mektige ledere ansvarlige, selv om den til tider har en motstridende rolle. De etablerte nyhetsmediene gjør klokt i å holde den påtroppende Trump-administrasjonen ansvarlig, men de må gjøre det på en måte som tjener publikums informasjonsbehov, ikke journalisters egoistiske behov for å rapportere om sine personlige politiske irritasjoner. Det bør være nok av politiske saker som trenger nyhetsdekning i løpet av den kommende perioden, uten at mediene trenger å basere seg på sin gamle oppskrift om bare å rapportere at Trump er dårlig.

Et slikt skritt kan bidra til å gjenoppbygge borgernes tillit til nyhetsmediene og redusere den politiske splittelsen som har gjort amerikanerne utmattet. Reportasjer som fortsetter å fokusere utelukkende på Trump-fiendtlighet, vil fremstå som kjedelige og uproduktive. Amerikanerne kommer ikke lenger til å lese eller se på en nyhetsagenda som handler om hvor forferdelig Trump er. Enkeltpersoners meninger om Trump er nå fullstendig innbakt og kan ikke endres. Seertall og antall visninger vil raskt synke for nyhetskanaler som nekter å gå bort fra en Trump-fiendtlig nyhetsoppstilling, og det vil være negativt for nyhetsindustriens hovedoppgave.

Gitt at Trump faktisk skal tilbake til Det hvite hus og har en tidsbegrenset presidentperiode, er nyhetsmedienes mål om å holde Trump utenfor presidentskapet ikke lenger operativt. Uten Trump-rettssaker, riksrettssaker eller valgkampmøter kan nyhetsmediene fokusere på politikk, lovgivning og ledelse. De vil kanskje bli overrasket over hvor veloverveide og balanserte nyheter med substans det amerikanske publikummet vil ønske velkommen, og hvor mye det kan bidra til å styrke journalistikkens troverdighet.

Denne artikkelen ble først publisert på The Hill og publisert på Document med tillatelse fra artikkelforfatteren Jeffrey M. McCall og Daniel Allott, debattredaktør for The Hill.

Jeffrey M. McCall er mediekritiker og professor i kommunikasjon ved DePauw University i Indiana. Han har jobbet som nyhetssjef i radio, avisreporter og som politisk mediekonsulent.

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her. 

Er du lei av medier som ikke forteller deg alt? Støtt frie og uavhengige Document.

Kjøp «Europas underlige død» her.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.