Amédée Varin (1818–1883), «Le Christ marchant sur la mer»

22 Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. 23 Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be.

Da kvelden kom, var han der alene. 24 Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind. 25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. 26 Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne. «Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst. 27 Men i det samme talte [Jesus] til dem: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!»

28 Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» 29 «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. 30 Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!» 31 Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?» 32 Så steg de opp i båten, og vinden stilnet. 33 Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!»

Matteus 14, 22–33

Vi blir ikke ferdige med valget i USA med det første, for her er det mye å ta tak, også for den som skal skrive søndagstekster.

Det er interessant hvordan kristendommens forklaring på menneskets tilblivelse og forståelse av fornuft og moral, er blitt synonymt med galskap og overtro. Angrepene på Donald Trump handler nemlig om langt mer enn personen Donald Trump, det er ideene til tradisjonell kristendom vår liberale elite forakter, og de klarer ikke å skjule det.

Kristendommen representerte i sin tid et oppgjør med troen på onde ånder, hekseri og overtro, noe historien viser tydelig.

Bonifacius – «Tysklands apostel» (ca. 675–755) – hevdet at det var ukristelig å tro på hekser og varulver. Karl den store (742–814) innførte dødsstraff for å brenne «hekser». Han kalte heksebrenning «en hedensk skikk». I det 11. århundre ble hele hekseproblemet avvist fordi det etter kirkens lære ikke fantes hekser. I 1080 skrev pave Gregor VII til den danske kongen Harald Hén og angrep den barbariske skikken danskene hadde med å gi prester og gamle skylden for sykdom, uvær og ulykker. Et dekret fra Pave Alexander IV fra 1264 «forbyr inkvisitorer å forfølge saker hvor folk er blitt anklaget for å bedrive magi eller trolldom».

Fra norsk historie er det velkjent hvordan Olav Tryggvason bekjempet trollskap og magi. En gang på tinget i Tønsberg kunngjorde kongen at det heretter skulle være slutt på all trolldom, seiding og galder i riket hans. Alle som drev på med slikt, skulle fare ut av landet.

Den kristne fornuften tilsa at menneskets uhell og lidelser skyldes årsaker det er mulig å forstå og behandle. De hadde ikke sitt utgangspunkt i folks tro på demoner eller hekseri. Vi glemmer ofte at typiske kjennetegn på samfunn som ikke har lært kristendommen å kjenne, er at de lever i frykt, enten det er for demoner, hekser eller fedrenes vrede, og at vestlig vitenskap har sitt utgangspunkt i den kristne fornuften.

Men tragisk nok ble kirken etter hvert med på heksejakten. Det er som de ikke klarte å stå imot presset fra datidens politisk korrekte.

I dag er bildet snudd på hodet. Nå er det konservativ kristendom dagens liberale mener truer menneskers lykke. For det er ikke bare Donald Trump som er en fare for demokratiet, det gjelder alle som fortsatt mener at Gud, og troen på hans vilje med oss, skal spille en rolle for hvordan vi organiserer samfunnet.

Vi ser det for eksempel i PSTs trusselvurdering, der de skriver at utløsende drivkrefter for at personer radikaliseres, og for at enkelte kan utvikle en terrorintensjon, er

dagsaktuelle hendelser og utviklingstrekk som underbygger høyreekstremisters idé om at den «hvite rase» er truet og står overfor en eksistensiell trussel. Eksempler på slik tematikk er ikke-vestlig innvandring samt opplevelsen av at samfunnet er i moralsk forfall. Dette kan blant annet knyttes til diskusjonen rundt liberal kjønnsidentitet samt en opplevd normalisering og utvidelse av LHBT+-personers rettigheter.

Eller som da NOU nr. 3 2024, «Felles innsats mot ekstremisme, bedre vilkår for det forebyggende arbeidet», i drøftingen av skytingen mot utestedet i Rosenkrantz’ gate i Oslo 25. juni 2022, der to ble drept og flere skadet, ender opp med å peke på at trusselen mot LHBTIQ-miljøet kommer fra alliansen venstreradikale feminister og konservative kristne:

Aktører kommisjonen har snakket med, peker videre på at mediene og politiet har liten kunnskap om de bevegelsene som vokser frem, og om forbindelsene som finnes mellom radikal feminisme og kristenkonservativisme.

De peker på at dette er grupper og individer som fører et voldelig og avhumaniserende språk og i tillegg er truende og ekstremt aktive. Aktørene mener at det er behov for holdningsendringer hos ulike instanser, herunder politiet, idet de ikke føler seg beskyttet i dag.

Det liberale demokratiet driver på denne måten en form for moderne heksejakt. Deres overbevisning om følelsenes fortreffelighet, den seksuelle revolusjonens triumf og moralske overlegenhet, gjør at de overser de mest opplagte selvfølgeligheter. Alle vet at det var muslimske terrorister som stod bak terroren i Oslo, men det liberale demokratiet kan bare anklage dem som tror på en absolutt sannhet eller fortsatt vil kjempe for kvinners rettigheter, og der finner vi altså en allianse mellom radikale feminister og kristenkonservative. Disse er dermed ekstremister og derfor en fare for demokratiet, og islam en berikelse ettersom den angriper kristendommens krav på sannhet.

Liberale demokraters manglende evne til å erkjenne Guds mening med skaperverket gjør dem villige til å ofre grunnleggende rettigheter for alle, alt fordi de tror følelsene definerer mennesket, ikke Gud. Vi får derfor ikke lov til å si at samfunnet er i et moralsk forfall, ettersom det bryter med troen på normkritikk som veien til et lykkelig liv. Samfunnet kan ikke være i et moralsk forfall når demokratiet har vedtatt at det er opp til mennesket selv å definere hva moral er. De moralske standardene som vi erfarer i dag, er derfor et resultat av demokratiet, og et angrep på disse standardene blir nødvendigvis også et angrep på demokratiet. Resultater gir seg selv: Det blir avgjørende at slike oppfatninger fjernes fra den offentlige samtalen.

Liberale demokrater har derfor gitt seg selv lov til å forfølge alle som går imot læren om enkeltindividets rett til å forme sine egne normer knyttet til samliv og kjønn, og hvis du i tillegg er skeptisk til abort og islam, er veien kort til å bli stemplet som heks ført til en moderne utgave av det å bli brent på bålet.

Donald Trump er derfor ikke alene om å være en trussel for demokratiet. Kritikken fra våre motstandere rammer oss alle som enten søker sannhetens Gud eller som erkjenner at fornuften må ha en annen kilde enn våre følelser.

Velsignet søndag!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.